Amerikansk navigasjonsøvelse i Arktis: - Ville vært et trekk med høy risiko og uforutsigbare konsekvenser

Senior Fellow Paul Taylor at Friends of Europe. Taylor is also a contributing editor at Politico, writing the “Europe At Large” column. (Photo: Friends of Europe). 

I den nylig utgitte rapporten «Etter isen: Arktis og europeisk sikkerhet» fra tankesmien Friends of Europe, gjennomgår Paul Taylor ved tankesmien en rekke antagelser om Arktis.

Selv om han konkluderer med at sjansen er liten for at en konflikt skal oppstå i regionen, lister han opp fem potensielle utløsende faktorer som kan eskalere situasjonen. En av dem vil være en aggressiv amerikansk operasjon for å utføre retten til fri navigering i nordområdene [Freedom of navigation-operasjon journ.anm].

Taylor forklarer at mye av den senere tids amerikanske militærnærvær i de europeiske nordområdene er et svar til Russland og at aktivitetene ikke nødvendigvis er illegitime. En oppgradering av situasjonsforståelsen, overvåkning og forbedring av evnen til å operere under ekstreme værforhold er ting som gir mening, sier han.

– Etter min mening vil det imidlertid være å gå ut over dette dersom USA bestemmer seg for å iverksette en operasjon for å utføre retten til fri navigering langs Den nordlige sjøruten (NSR), legger han til.

– Jeg ser ikke hvilke viktige formål det ville tjene. Det ville være svært provoserende for Russland og man måtte tenke nøye gjennom det og spørre seg selv hvordan Russland vil svare dersom de gjør det. De langsiktige konsekvensene av å gjøre noe sånt vil kanskje ikke være noe USA ønsker seg.

«Heftig diskutert»

Den tidligere amerikanske marineministeren Richard V. Spencer snakket i 2019 om å gjennomføre en såkalt FONOP i Arktis. En FONOP er en Freedom of Navigation-operasjon, dvs en operasjon hvor man utøver retten til fri navigering.

Spencer sa den raske åpningen av Polhavet for skipstrafikk gjør det påkrevd at marinen er tilstede i området. Han bekreftet at den planlagte seilasen ville være en Freedom of Navigation-operasjon, men bekreftet ikke hvorvidt dette ville omfatte en seilas langs eller nær Den nordlige sjøruten.

Taylor sier det er «allment antatt at marineministeren snakket om å sende marineskip langs Den nordlige sjøruten, heller enn å utfordre Canadas krav langs Nordvestpassasjen».

Selv om den omtalte operasjonen ikke fant sted, er det mye debatt rundt å utføre en slik øvelse, sier han.

Da han ble spurt om Washington fortsat vurderer en såkalt FONOP langs Den nordlige sjøruten, svarte en høytstående amerikansk representant som uttaler seg i rapporten at «dette har vært snakket om i den amerikanske regjeringen, men det har ikke blitt tatt noen avgjørelse, det er ingen bestemmelse om at noe sånt skal skje».

Taylor bemerker at det «ville være et trekk med høy risiko og uforutsigbare konsekvenser».

– Verdien av å gjennomføre en slik patruljering diskuteres heftig i det politisk strategiske miljøet i USA. Mange analytikere peker på risikoen for en flause hvis skipene møter på is, og på faren for militær eskalering i et område som er svært viktig for Russland, men lite viktig for Vesten, skriver han i rapporten.

Rebecca Pincus, Assistant Professor at U.S. Naval War College, speaking at NUPI's Russia Conference. (Photo: Screenshot). 

Førsteamanuensis Dr Rebecca Pincus ved US Naval War College påpeker i en artikkel for det amerikanske marineinstituttet (USNI) at de planene som diskuteres av den amerikanske marineledelsen om operasjoner i Arktis er premature og potensielt farlige.

– Å utfordre Russland langs NSR er kanskje en av de mest provoserende handlingene Washington kan bruke for å utfordre Moskva. Det er vanskelig å se for seg hvordan denne graden av provokasjon kan rettferdiggjøres ut fra de foreliggende omstendighetene.

Øvelser i Barentshavet

Når britiske og amerikanske marineskip utførte maritime sikkerhetsoperasjoner i Barentshavet i mai i år, henviste den amerikanske marinen til retten til å utøve fri navigering [Freedom of navigation].

Under NUPIs Russlandsseminar 9. september forklarte Dr. Pincus at øvelsene i mai ikke var såkalte FONOPs, selv om slike øvelser ofte blir rapportert å være det.

Hun sier videre at selv om de nevnte øvelsene ble utført til støtte for bredere målsetninger som rettssikkerhet og havets frihet, er de ikke særskilt klassifisert som FONOPS, da dette utgjør en langt smalere ramme.

– Det finnes ingen omstridte maritime krav i Barentshavet, og USA og de allierte har holdt seg unna omstridte krav i dette området.

Spenninger på Grønland

I tillegg til en amerikansk FONOP-øvelse i Arktis, lister Taylor opp fire andre muligheter som kan utløse hendelser i området som kan eskalere:

• En hendelse mellom Russland og Norge om anvendelsen av Svalbardtraktaten
• En konfrontasjon om søk og redning eller krisehjelp som omfatter et cruiseskip i Arktis, eller en skipsulykke, et stort oljeutslipp eller radioaktiv lekkasje
• Økt geopolitisk spenning omkring Grønlands ønske om uavhengighet fra Danmark
• Et sabotasjeangrep på undervannskabler for kommunikasjon som ingen tar på seg, eller en militær ulykke forårsaket av jamming eller spoofing av satellittnavigasjonsutstyr.

Tror du noen av dem er mer sannsynlige enn andre?

– Jeg tror at hvis det skulle skje en hendelse som for eksempel en FONOP, vil det være mer sannsynlig at det fører til en militær utvikling. Man kan se for seg hvordan det kunne eskalere, men jeg tror ikke det er sannsynlig at USA vil gjøre det. Grønland er på noen måter et klarere alarmsignal, men ikke nødvendigvis fordi det vil føre til en umiddelbar militær hendelse.

Taylor peker på spenningsforhold internt på Grønland og ambisjonene om å oppnå uavhengighet fra Danmark.

Ifølge rapporten kunne «en av de potensielt mest destabiliserende faktorene i geopolitikk i Arktis være en sterk grønlandsk trang til uavhengighet fra Danmark, særlig drevet av urbefolkningen, som utgjør majoriteten av folket, spesielt hvis dette førte til åpenlys konkurranse mellom USA og Kina om innflytelse på den strategiske øya. Grønland er nødt til å bli økonomisk bærekraftig før politisk uavhengighet kan oppnås.»

– Grønland har ikke per i dag de finansielle ressursene som skal til for å bli uavhengig, men de ønsker seg finansielle ressurser som lar dem få valget. Men hvor skal disse ressursene og investeringene komme fra? Hva hvis Grønland avholdt en folkeavstemning om uavhengighet som ble støttet av kinesiske investeringer – hva ville amerikanerne gjøre? Jeg tror ikke de ville sitte i ro og se det skje, sier Taylor.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.