Alvorstid i Sverige: Bred støtte til forsvarssamarbeid med USA

English version.

Sist uke signerte Sverige og USA en avtale om bilateralt forsvarssamarbeid. Denne gir blant annet amerikanske styrker uhindret tilgang til og bruk av 17 svenske militærbaser.

Avtalen må godkjennes av to tredjedels flertall i Riksdagen for å kunne tre i kraft. Utsiktene for at den får grønt lys er gode, ifølge Niklas Granholm, forskningsleder ved Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) i Stockholm.

– Det er nå en betryggende majoritet som støtter den: De tre regjeringspartiene, Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna, samt Sverigedemokraterna, Socialdemokraterna og Centerpartiet. De eneste som er imot avtalen eller stiller seg tvilende til den er Miljöpartiet – De grønna og Vänsterpartiet. Hvis ikke noe uforutsett skulle skje, tror jeg at avtalen vil gå igjennom i Riksdagen med et meget bredt flertall, sier Granholm til High North News.

– Man har den innsikt om at sikkerheten i Europa er truet. Etter andre verdenskrig og særlig etter den kalde krigen, ble europeisk sikkerhet i stor grad bygd med Russland. Etter 24. februar 2022 har vi måttet bygge sikkerhet mot Russland. Vi må ganske enkelt beskytte oss selv. I denne innsatsen virker de fleste å anse det som en fordel å ha USA i ryggen, framholder han.

Debattpunkter

At forsvarsavtalen med USA har bred politisk støtte i Sverige, betyr samtidig ikke at den bare har blitt mottatt med omfavnelse.

– Lagring av kjernevåpen på svensk jord har vært gjenstand for en del diskusjon. Sverige har ikke tatt forbehold mot dette i avtalen. Men denne problemstillingen synes uansett ikke særlig aktuell, i mine øyne. Amerikanske kjernevåpen i Europa er utplasserte på godt utbygde og beskyttede militærbaser. Våpnene er også luftbårne, og kan flyttes rundt. Så hvis man skulle ha behov for å sette dem inn i Norden, behøver de altså ikke å være forhåndslagret i Sverige, sier Granholm.

FOI-forskeren viser også til debatt rundt at avtalen gir USA førsterett til å straffeforfølge lovbrudd som begås av amerikanske soldater i Sverige, både i og utenfor tjenesten.

– Noen stiller spørsmål ved hva vi egentlig ved om amerikanske lover, og om vi avstår for mye suverenitet og kontroll over hva som skjer her til lands. Men slik regulering av strafferettslig jurisdiksjon gjelder også i Norge og andre land som USA har bilaterale forsvarsavtaler med.

– Det finnes også de i Sverige, likesom i Norge, som er programmatisk imot alt samarbeid med USA. De motsetter seg avtalen nær sagt uansett hvordan den vil gjennomføres i praksis. Men det generelle bildet i offentligheten er at avtalen anses som et tilskudd til Sveriges sikkerhet idet vi forsøker å håndtere et offensivt og aggressivt Russland som truer og angriper sine naboer, slik dets krig mot Ukraina tydelig viser, framholder han.  

I det dulgte

Sveriges regjering meldte at den hadde innledet forhandlinger med USA om denne forsvarsavtalen i januar 2023. Underveis har dette fått lite oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet, ifølge FOI-forskeren.

– Regjeringen gikk ikke ut og frontet at det pågikk slike drøftinger med USA. Det kan henge sammen med at man ville at dette skulle skjøttes på lavmælt vis og små bokstaver inntil ting var klart. I forlengelsen kommer naturligvis noe kritikk nå av at regjeringen ikke har bidratt til åpen debatt rundt avtalen. Men det ligger i sakens natur at man ikke kan snakke så åpent om visse sikkerhetsordninger, sier Granholm.

Hvorfor har prosessen rundt denne avtalen gått så raskt for Sveriges del?

– Prosessen har for det første kanskje blitt innledet tidligere enn vi tror. Jeg hørte snakk om at slike forhandlinger var på gang tidlig forrige høst, men fikk ikke vite noen detaljer, svarer han og fortsetter:

– Statsministeren, forsvarsministeren og andre i regjeringen har understreket at Sverige befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Da har man ikke tid å miste. Dette tror jeg er hovedgrunnen til at prosessen har gått ganske radig. 

Et av flere krafttak

Granholm påpeker at dette tunge alvoret og påskyndte krafttak for å styrke svensk sikkerhet også kan ses på andre områder.

– Sverige øker forsvarsutgiftene ganske fort. Fra et mål i 2020 om å bruke 1,5 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar, vil man nå bruke 2 prosent innen 2026 eller senest 2028. Vi har også en debatt om 2-prosentmålet faktisk er tilstrekkelig i lys av høy inflasjon, rask prisstigning på forsvarsmateriell og trusselbildet. Kanskje vil man heller begynne å se på 2 prosent som et ‘gulv’ framfor et tak, og sikte seg inn mot 3 eller 3,5 prosent, forteller han.

– I november kom også Försvarsmakten med et innspill til Försvarsberedningen der den gir flere beskrivelser av hvordan man ganske fort kan forsterke beredskapen og utvikle bedre militær kapasitet. 

Försvarsberedningen et forum for konsultasjoner mellom regjeringen og parlamentarikere fra alle riksdagspartier som for tida arbeider med å legge fundamentet for Sveriges største forsvarspolitiske omstilling på 200 år.

I juni la Försvarsberedningen fram rapporten Alvorstid, der den framholder at et væpnet angrep mot Sverige ikke kan utelukkes.  

Fortsatt på Natos ‘venterom’

Forsvarsavtalen med USA knytter seg òg til Sveriges Nato-søknad, som stadig mangler grønt lys fra Tyrkia og Ungarn.

– Vi ser at Nato-beslutningen drar ut i tid. Det virker å handle mye om at Tyrkia ønsker å kjøpe F-16 jagerfly fra USA, og vil ha en avtale om dette før Sverige gis grønt lys. Mens USA sier at det er nettopp motsatt rekkefølge som skal gjelde. Dette er ikke altså ikke ferdigspilt, bemerker Granholm.

Tirsdag meldte for øvrig Sveriges utenriksminister at Ungarn har gjentatt sitt løfte om ikke å bli det siste Nato-landet som ratifiserer den svenske søknaden, skriver Reuters.

– I mellomtida opplever vi ulike typer gråsoneoperasjoner mot Sverige og østersjøland. Denne høsten så vi sabotasje mot en datakabel mellom Sverige og Estland, samt en gassrørledning og en datakabel mellom Finland og Estland. Det pågår også ulike typer påvirkningsoperasjoner mot Sverige, eksempelvis desinformasjonskampanjer, for å destabilisere det svenske samfunnet og forsinke og helst forhindre svensk inntreden i Nato, sier FOI-forskeren.

– Samarbeidet med USA styrkes altså med raske steg av flere grunner. Det er faktisk alvor nå, understreker han.

Viktig for avskrekking

Selv vektlegger Granholm at Sverige og andre nordiske lands tilsvarende forsvarsavtaler med USA har en viktig militærstrategisk betydning vis-à-vis Russland.  

– Fordelen med en avtale med USA nå er at man kan se hele Norden og Baltikum med havområdene omkring som et sammenhengende strategisk område og planlegge for det. USA har en tilsvarende avtale med Norge, og slike avtaler er underveis med Finland og Danmark. I et militærstrategisk planleggingsperspektiv blir ting betydelig enklere i innsatsen for å styrke avskrekkingen av Russland. For det er det disse avtalene handler om, sier forskeren.

Sveriges forsvarsminister Pål Jonson (M) uttalte seg langs liknende linjer til TV4 mandag.

– Det amerikanske militære nærværet i Sverige og Nord-Europa er stabiliserende og krigsavskrekkende, og hever terskelen for å utsette oss for et væpnet angrep, sier Jonson.

Forventer Østersjøfokus

I praksis tror Granholm ikke at amerikanske styrker vil ta i bruk de 17 svenske militærbasene som kan bli gjort tilgjengelige for dem, men heller fokusere på en håndfull av dem.

– For eksempel vil flybasen Kallax i Luleå være relevant i et nordområdeperspektiv. For den amerikanske marinen vil Muskö marinebase, som ligger sør for Stockholm, kunne være aktuell. For hærstyrker vil flere områder i det sørlige eller vestlige Sverige være relevante. Kanskje vil man også ønske å forberede for innførsel av ressurser i en havn, eksempelvis Gøteborg havn – som er Skandinavias største, påpeker han og fortsetter:

– En slik bruk av svenske områder beror på følgende: Hvis det skulle bryte ut konvensjonell krig i Norden og Østersjøområdet tror mange, inkludert meg selv, at striden hovedsakelig foregå i øst – altså ved Finland og de baltiske statenes grenser til Russland. I et slikt tilfelle vil Sverige bli et transittområde for materiell og personell som skal østover. Dette tror jeg vil prege hvordan man implementerer denne forsvarsavtalen med USA.