USAs forsvarsdepartement varsler ny arktisk strategi tidlig i 2024
Reykjavik (High North News): Pentagons nye arktiske strategi skal etter planen lanseres i begynnelsen av neste år, sier statssekretær Iris Ferguson på konferansen Arctic Circle. Overordnet målsetting vil fortsatt være å opprettholde fred og stabilitet i regionen, understreker hun.
USAs forsvarsdepartement la fram sin nåværende arktiske strategi i 2019, og nå er en oppdatert versjon på beddingen.
Det forteller Iris Ferguson, statssekretær for Arktis og global motstandsdyktighet i det amerikanske forsvarsdepartementet, på konferansen Arctic Circle på Island.
– Vi utvikler vår nye arktiske strategi, og den vil trolig bli lansert tidlig i 2024. Jeg ønsker å gjøre det tydelig at forsvarsdepartementets intensjon er å opprettholde en stabil og fredelig arktisk region. Vi vil absolutt beskytte våre interesser, men også bidra til stabilitet, sier Ferguson.
Hun leder Pentagons kontor for arktisk strategi og global motstandsdyktighet som ble etablert sist høst.
– Vi arbeider tett med våre allierte og partnere mens vi utvikler strategien. Det er avgjørende at vi er samkjørte med dem, og et strategisk fokus er på hvordan vi kollektivt kan bruke felles tilstedeværelse for å sikre stabile forhold. Det er også avgjørende at vi er samkjørte med våre kommandoer. Så det er en stor koordineringsprosess som nå pågår i departementet, men vi går inn for å komme i mål med alt tidlig på nyåret, forteller statssekretæren.
Arktis dekkes av tre amerikanske kommandoer – en nordlig, en europeisk og en for Indo-Stillehavsregionen.
Geopolitiske endringer
I forlengelsen utdyper Ferguson sentrale fokuspunkter i Pentagons strategiske perspektiv på Arktis.
– I nyere tid har det funnet sted ulike vesentlige geopolitiske endringer i den arktiske regionen. En av de store endringene er Natos utvidelse med Finland som nytt medlem og Sverige like ved dørstokken. Det er avgjørende å adressere hva dette betyr for alliansens regionale planer, og hvordan vi utøver avskrekking og utvikler kapabiliteter, sier hun og fortsetter:
– Noen av våre konkurrenter [Russland og Kina, journ. anm.] står også for mer militær aktivitet i regionen. Vi ser i tillegg økende samkjøring mellom dem – spesielt utenfor kysten av Alaska. Det er ikke noen nedgang i aktiviteten i det russiske Arktis til tross for krigen i Ukraina. Dette sier noe om regionens betydning. Vi må være obs på det som foregår, og vurdere hvorvidt vi har de riktige kapabilitetene til å avskrekke truslene.
Det kan også tilføyes at Natos avskrekking og forsvar vis-à-vis Russland forsterkes – og at amerikanske styrker stadig øver i nord i Norge, Finland og Sverige.
USA har òg en ganske ny bilateral forsvarsavtale med Norge (ikrafttreden juni 2022) – og forhandler med Finland, Danmark og Sverige om tilsvarende avtaler. Amerikansk militær tilstedeværelse på Island er også i utvikling.
Klimaendringer og energiomstilling
Et overgripende tema er også klimaendringer, påpeker statssekretæren.
– Klimaendringer er en sentral komponent i det som driver aktiviteter og strategiske interesser i Arktis, og et svært viktig fokus i departementets tenkning rundt regionen, framholder Ferguson.
– Vi ser på klimarisiko over hele linja, samt på hvordan Pentagon er rigget for å håndtere energiomstillingen. Vi har egne utslipp, og må være oppmerksomme på hvordan vi kan energieffektivisere det vi har med ny teknologi og innovere i nye investeringer. Jeg vil understreke at det foregår mye dyp tenkning rundt disse problemstillingene i departementet da de er svært framtredende i vårt geopolitiske miljø.