Alaska-guvernør etterspør føderal katastrofeerklæring etter stormen
Etter den siste tidens voldsomme storm og flom i Vest-Alaska, ber guvernør Mike Dunleavy om hjelp fra føderale myndigheter. Uværet, som er det verste på et halvt århundre, har råket rundt 40 byer og landsbyer langs kysten.
Vestlige deler av Alaska har de siste dagene blitt herjet av en massiv storm med stormflo og flom. Guvernør Mike Dunleavy utstedte en delstatlig katastrofeerklæring i helgen, og ba på tirsdag om at det samme gjøres på føderalt nivå.
– Jeg har vurdert at denne hendelsen har en slik grad av alvorlighet og omfang at effektiv gjenoppbygging går ut over kapabilitetene til delstaten og de berørte lokale myndigheter, og derfor trengs føderal assistanse, skriver guvernøren i et brev til president Joe Biden.
Stormen, som er den verste på 50 år, kom i forlengelsen av tyfonen Merbok. Et varmere hav som følger av klimaendringene har mest sannsynlig bidratt til dens ekstreme styrke.
Store skadevirkninger
Orkansterke vindkast og kraftig flom har rammet rundt 40 byer og landsbyer på et over 2000 km langt strekk av den vestlige og nordvestlige kystlinjen. Blant disse er byene Hooper Bay, Nome, Unalakleet og Shaktoolik.
Uværet har forårsaket store skader på mange offentlige og private bygninger (minst 69 hjem), samt infrastruktur som veier, broer, flyplasser og energiforsyning. Kartlegging av skadeomfanget pågår fortsatt.
På lørdag registrerte Nome, som har rundt 4000 innbyggere, en rekord på 2,7 meter over middel høyvann. Ifølge lokalavisen Nome Nugget ble blant annet flere veier lagt under vann, samtidig som brannmannskaper kjempet i sterk vind for å forhindre spredning av en brann ved en restaurant. Den brant ned til grunnen.
Guvernøren peker også på ressursbehov rundt søk og redning, lokal evakuering og husly, samt utdeling av nødhjelp til de rammede – som også står overfor ekstrem vinterkulde. Så langt er det ikke rapportert om noen dødsfall.
Stadig katastroferammet
Ifølge guvernøren har Alaska vært råket av hele 20 katastrofer siden november 2018, hvorav mange har skjedd bare det siste året. Ved fem av disse har føderale myndigheter gitt katastrofehjelp.
Dersom president Biden godkjenner Dunleavys forespørsel, vil normalt minst 75 prosent av kvalifiserte katastrofekostnader bli dekt av den føderale regjeringen. Guvernøren ber også om at den føderale andelen skal økes.
– Der er store skader på samfunnsmessig infrastruktur i særlig urfolksbefolkende regioner som er fjerntliggende, isolerte og fattige. For å støtte disse alaskerne, ber jeg om at du justerer kostnadsandelen for denne katastrofen til 100 prosent føderal inndekning, slik det ble gjort for Covid-19-pandemien, skriver Dunleavy i nevnte brev.