Hvorfor Trump ønsker å kjøpe Grønland - selv om øya ikke er til salgs
Nuussuaq district in Nuuk, the capital of Greenland, with the Sermitsiaq mountain in the background. (Photo: Oliver Schauf / Wikimedia Commons)
Trumps ønske om å kjøpe Grønland bør ikke tas bokstavelig. Men det forteller likevel mye om USAs interesser i Arktis.
Reaksjonene har vært mange etter Wall Street Journal og flere andre aviser rapporterte at president Donald Trump med "ulik grad av alvor" og gjentatte ganger har uttrykt interesse for å kjøpe Grønland.
Les mer: Trump vil kjøpe Grønland
Søndag bekreftet Trump sin interesse for å utforske muligheten for å kjøpe Grønland med uttalelser som at det "i hovedsak er en stor eiendomsavtale" og at det "ville være fint" fra et strategisk perspektiv.
Grønland er ikke dansk
Mange har avfeid nyheten som en vits, for eksempel Danmarks tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen, som skrev på Twitter at "Det må være en aprilspøk helt utenfor sesong". En av Grønlands politikere, Kim Kielsen, sa i en uttalelse at “Grønland ikke er til salgs og kan ikke selges”, mens det grønlandske utenriksdepartement tvitret at “vi er åpne for forretninger, men ikke til salgs".
Grønland
Grønland er verdens største øy med et samlet areal på 2166 millioner km2 og en befolkning på 56 000.
Grønland var en dansk koloni frem til 1953, da det ble et land og en dansk provins. Det fikk hjemmestyre i 1979 og har hatt selvstyre siden 2009.
Selvstyreloven fra 2009 overførte mer makt fra den danske regjeringen til den lokale grønlandske regjeringen og Grønland kan gradvis påta seg ansvaret
for det politiske, rettslige og økonomiske systemet.
Den danske regjeringen har fortsatt kontroll over utenrikssaker og forsvar. Danmark kontrollerer også den økonomiske politikken og gir et årlig tilskudd til øya.
I henhold til selvstyreloven fra 2009 kan Grønland erklære full uavhengighet.
I løpet av de siste årene har det vært flere oppfordringer til uavhengighet, men det er uenighet om dette skal skje gradvis eller før, snarere enn senere.
Søndag uttalte Danmarks statsminister Mette Fredriksen til avisen Sermitsiaq: - Grønland er ikke til salgs. Grønland er ikke dansk. Grønland tilhører Grønland.
Men hvis vi ser forbi vitsene og neokoloniale konnotasjonene, hva er det som gjør at Donald Trump ønsker å kjøpe Grønland? Og hva sier det om USAs interesser og planer for regionen?
Storpolitikk i nordområdene
Ifølge Marc Jacobsen, stipendiat ved the Arctic Institute og Universitetet i København, bør ideen om å kjøpe Grønland sees fra et geopolitisk og -strategisk perspektiv.
- Ettersom Grønland har en enorm geostrategisk betydning både for Arktis og det nordamerikankse kontinentet, og herunder er underlagt Monroe-doktrinen, er det prioritering for amerikanerne å opprettholde og muligens og styrke amerikansk tilstedeværelse på øya - og samtidig holde Kina på avstand, sier Jacobsen til High North News.
Grønland og Danmark er allerede viktige allierte for USA, og USAs nordligste militærbase, Thule Air Base, ligger på den nordvestlige kysten av
Grønland. Tidligere i år kunngjorde den amerikanske ambassaden i København at det amerikanske utenriksdepartementet vil gjenopprette en permanent tilstedeværelse i Nuuk.
Strategisk konkurranse i Arktis
De siste månedene har USA oppdatert flere av sine arktiske handlingsplaner, inkludert Forsvarsdepartementets og kystvaktens arktiske strategier. Alle har til felles at Arktis beskrives som et område av stor strategisk betydning og konkurranse, og utpeker Kina og Russland som de største utfordrerne for fortsatt fred og stabilitet i regionen.
Utenriksminister Mike Pompeo skapte store internasjonale reaksjoner da han langet ut mot både Kina og Russland i en oppsiktsvekkende tale i forbindelse med ministermøtet i Arktisk råd i Finland tidligere i år.
Trumps plutselige interesse for verdens største øy må sees i sammenheng med disse hendelsene.
Donald Trump has referred to buying Greenland as a ”large real estate deal” (Photo: Gage Skidmore, CC BY-SA 2.0)
I løpet av de siste årene har kinesiske selskaper investert i grønlandske gruveprosjekter, og i 2018 la et kinesisk firma inn bud på en kontrakt for å utvide antall flyplasser på øya. Dette forårsaket bekymring både i Danmark og USA, og endte med at daværende danske statsminister Lars Løkke Rasmussen måtte gripe inn.
Ifølge Ulrik Pram Gad, førsteamanuensis ved Universitetet i Aalborg, er ikke den amerikanske interessen for Grønland noe nytt, men nå som den globale interessen for Arktis øker, ivrer USA etter å vise at de vil forsvare det som er "deres".
Han legger til at noen i det amerikanske utenriksdepartementet må ha fått med seg at mange på Grønland ønsker uavhengighet.
- USA ønsker å komme dit før Kina eller andre kommer i veien for interessene deres, sier Pram Gad til High North News.
Ikke den 51. staten
Presidenten og eiendomsutviklerens tilbøyeligheter til å kjøpe Grønland blir oppfattet som støtende blant mange grønlendere.
- Donald Trumps idé om å kjøpe Grønland ser ut til å være forankret i et utdatert verdensbilde, der kolonimestere utveksler landstykker, beskriver Marc Jacobsen.
Han poengterer at Grønland er et selvstyrende territorium med en erklært fremtidsvisjon om selvstendighet.
- Neste steg for Grønland er mer selvbestemmelse; ikke å bli den 51. staten, sier han
Pram Gad bifaller Jacobsens uttalelser og legger til at Trump er "100 år for sent ute". Han viser til at USA har avtaler med flere stillehavsøyer, med vetorett i sikkerhetsspørsmål og marinebaser utplasser.
- Basert på dette er det lite sannsynlig at USA kan gi Grønland en bedre avtale enn de har med Danmark, sier han og fortsetter:
- Dessuten leter ikke Grønland etter nye eiere.
Et forhandlingskort for Grønland?
Marc Jacobsen argumenterer for at selv om Trumps ønsker om å kjøpe Grønland kan bli oppfattet som en provokasjon, kan det samtidig forbedre landets forhandlingsposisjon.
- Selv om Grønland absolutt ikke vil bli solgt til USA, kan de i stedet leie ut deler av landet, som de har gjort med Thule Air Base. Per i dag er det imidlertid sånn at Grønland tjener mindre på denne avtalen enn før, så sånn sett kan fornyet interesse fra Trump bli et godt forhandlingskort. Både for å gjenopprette det de har tapt, men også eventuelt for å foreslå andre initiativer som både kan styrke USAs strategiske tilstedeværelse og Grønlands økonomi, sier Jacobsen.
Trump sa søndag at kjøp av Grønland ikke var "nummer én på prioriteringslista". Hvor alvorlig man skal ta interessen hans, vil vi sannsynligvis vite mer om etter hans besøk i København i september.
- Jeg tror vi ikke bør ta det på alvor i den forstand at det noen gang vil skje, eller være akseptabelt for noen, men vi vil sannsynligvis høre mer om det, sier Pram Gad og avslutter:
- Selv om det ikke gir noen mening i praktisk politikk, kan det skape mye støy og forstyrrelse dersom Trump går videre med planene.
- Denne artikkelen er opprinnelig skrevet på engelsk og er oversatt til norsk av Siri Gulliksen Tømmerbakke