Kina er ute etter å utvide satellittdekningen i Arktis. Eksperter advarer mot militære formål.

Det kinesiske transportdepartementet sender ut en gruppe som skal måle og optimalisere landets kommunikasjonskapasiteter langs den russiske kystlinja i arktiske farvann. Delegasjonen skal vurdere en rekke teknologier, inkludert dekning for VHF-radio, Navtex-systemer på mediumfrekvenser og DSC-systemet innenfor det globale maritime sikkerhet i nød-systemet, skriver det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua.

I tillegg har gruppen som mål å evaluere dekningen av det kinesiske navigasjonssatellittsystemet BeiDou langs Den nordlige sjøruten og foreslå mulige forbedringer i plasseringen av fremtidige satellitter i systemet, som fortsatt ikke er fullstendig komplett. Kinesiske representanter viser til at forbedret kommunikasjon med landets kommersielle fartøy i Arktis, som stadig øker i antall, er hovedårsak til de teknologiske oppgraderingene. Kinas innsats for å forbedre satellittdata i Arktisk kan imidlertid også brukes militært, som vist i en fersk rapport fra det svenske forsvarets forskningsinstitutt.

Tredje kommunikasjonstest i Arktis

Gruppen vil evaluere kvaliteten på radiokommunikasjon fra det østlige og det vestlige endepunktet for NSR til fire steder i Kina; Tianjin, Harbin, Manzhouli og Changji. Basert på resultatene av disse testene vil Kina avgjøre hvorvidt det er nødvendig å bygge en arktisk radiostasjon for å sikre ubrutt radiokommunikasjon.

Dette er den tredje og mest omfattende kommunikasjonstesten Kina utfører i Arktis, og den følger i kjølvannet av to mindre tester i 2016 og 2017. De nyeste resultatene vil bli brukt til å oppdatere Kinas arktiske navigasjonsatlas samt landets kommunikasjonsguide for den arktiske Nordøstpassasjen.

Nest etter Russland har Kina vært det mest aktive landet langs Den nordlige sjøruten (NSR), og det statlige fraktselskapet COSCO har sendt opptil 30 fartøy gjennom NSR i løpet av de siste fire årene. I år alene har selskapet som mål å fullføre 14 gjennomgående seilaser, nesten dobbelt så mange som i fjor. Kina har også sikret seg en betydelig eierandel i Russlands største arktiske naturgassprosjekter, Yamal LNG og Arctic LNG 2.

Satellittnavigasjon for Arktis

Det nyeste initiativet kommer i etterkant av ferske kinesiske tiltak for å utvide rekkevidden for og styrken i sitt egenutviklede satellittnavigasjonssystem. Tidligere i sommer lyktes Kina med å besørge undervannskommunikasjon fra BeiDou til landets ubåt-flåte, et trekk som tillater landet å utvikle og bruke undervannsdroner og kommunisere langt hemmeligere med undervannsfartøyer, sier eksperter.

Selv om BeiDou står for stabil nettverksdekning i Asia og Stillehavsregionen, er dekningen verden over fortsatt begrenset etter at systemet ble lansert på verdensbasis mot slutten av 2018. Kina har skutt opp 35 BeiDou-satellitter til nå, og minst ni til skal skytes opp innen utløpet av 2020.

Arktis del av større initiativ

Kina brukte tidligere sin forskningsstasjon Yellow River [den gule elven] på Svalbard for å optimalisere og øke nøyaktigheten i systemet. I 2016 ble hovedstasjonens kontinuerlig operative referansesystem bygget på nytt og oppgradert, noe som bidrar til å øke nøyaktigheten og påliteligheten til BeiDou, samt realtids dataoverføring til Kina.

Det er ikke første gang at arktisk basert teknologi kan bidra til å forbedre Kinas militære kapasitet i fremtida. I 2016 advarte militære eksperter om at Kina kunne bruke landets første heleide satellitt-bakkestasjon i utlandet, en bakkestasjon i Kiruna, Sverige (the China Remote Sensing Satellite North Pole Ground Station) for å forbedre sin militære overvåkingskapasitet. Kinesiske representanter bekreftet i 2017 at enda en kinesisk bakkestasjon for satellitter skal etableres på Grønland.

Tidligere i år annonserte Kina at landet skal bygge sin første atomdrevne isbryter, et trekk som i følge eksperter vil hjelpe landet til å designe, bygge og drive atomdrevne hangarskip i fremtiden.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.