Gruveansatte håper på en ny vår i Kirkenes
Cato Johansen og Thomas Rundtom ser fram mot en ny gruveframtid i Kirkenes, etter at regjeringen nå gir Sydvaranger Eiendom tillatelse til å starte jernmalmproduksjon.
Cato Johansen og Thomas Rundtom har vært gjennom gruvekonkurs og flere år uten fast jobb. Nå håper begge at planene om ny jernmalmproduksjon i Kirkenes blir realisert.
Gruvedrift i Kirkenes
Tettstedene Kirkenes og Bjørnevatn ble bygget opp rundt gruveaktiviteten på starten av 1900-tallet.
Gruveinspektør Tellef Dahll påviste forekomster av jernmalm allerede i 1866, og i 1905 fikk Christian A. Anker utvinningsrett.
Tysk, svensk og norsk kapital ble investert i 1906, og det første lasset med malm gikk fra Bjørnevatn til Kirkenes i 1910.
Gruven var i drift fra 1910 til 1997, og i denne perioden ble det produsert over 200 millioner tonn jernmalm.
11 år senere ble gruven rehabilitert, og i 2009 var driften i gang igjen fram til konkursen i november 2015.
I april 2016 kjøpte Tschudigruppen 100 prosent av Sydvaranger-prosjektet. Det ble igangsatt arbeid for å gjenoppta driften.
Kilde: sydvarangergruve.no
Smilene er brede blant de ansatte hos Sydvaranger Eiendom AS som er samlet i separasjonsverket i Kirkenes.
Tirsdag formiddag slapp næringsminister Torbjørn Røe Isaksen nyheten om at regjeringen gjør om på deler av gruveselskapets driftskonsesjon – en konsesjon som selskapet mente var for streng for å kunne starte opp igjen drift.
Det kan bety ny gruvedrift, og rundt 400 nye industriarbeidsplasser i Kirkenes-samfunnet.
Cato Johansen var en av dem som mistet jobben da Sydvaranger Gruve gikk konkurs i 2015.
Selv om han en periode etter konkursen jobbet for boet, har de siste årene vært tøffe.
– Vi har hele tiden ventet på gode nyheter. Jeg har gått på korte kontrakter hele veien, både for konkursboet, for det nye selskapet som tok over boet og her jeg er i dag hos Sydvaranger Eiendom. Jeg var også ett år i en annen jobb. Så jeg har i grunn ikke hatt noen økonomisk sikkerhet.
– Så nå er du sikret?
– Jeg er i alle fall sikrere. Vi er ikke i gang med produksjon enda. Men akkurat nå ligger det i våre hender, sier Johansen, og legger til:
– Nå kan vi kanskje få tatt opp et lån og kjøpe oss en hytte. Det har vi ikke kunnet gjøre tidligere.
35 personer i arbeid i dag
Thomas Rundtom jobbet som lokfører da gruva meldte oppbud for drøyt fire år siden. I dag er han ansatt som vedlikeholdsarbeider, en tittel han deler med brorparten av de 35 som i dag holder hjulene varme i de store industrihallene i Kirkenes.
Han er tydelig på at han mener en jernmalmgruve har livets rett i Kirkenes.
– Det er gjort et godt forarbeid denne gangen, og man har laget gode planer og studier på hva man skal gjøre og hvorfor. Jeg har inntrykket av at ledelsen vet hva dem holder på med, sier Rundtom.
Thomas Bækø, driftssjef Sydvaranger Eiendom.
20 millioner dollar fra amerikansk fond
Driftsjef Thomas Bækø skal nå i gang med å rekruttere flere ansatte. Med full drift er det tenkt at mellom 400 og 450 personer skal jobbe ved Sydvaranger Eiendom.
Det vil merkes i et lokalsamfunn som Kirkenes.
– Jeg er overbevist om at dette er en viktig bidragsyter for det sammensatte næringslivet lokalt. Gruvedrift er storforbruker av det meste, som personell, vedlikehold og materiell. Sydvaranger vil skape store ringvirkninger, sier Bækø.
Det amerikanske gruveinvesteringsfondet Orion Mine Finance gikk i mai 2018 inn med 20 millioner dollar i prosjektet. Dette var midler som skulle gjøre selskapet klar til oppstart i påvente av driftskonsesjonen.
Bækø sier det per i dag ikke er planer om å hente ytterligere kapital fra andre partnere enn Orion.
– Prosjektet er finansiert med noen vilkår, og det viktigste vilkåret er konsesjonen som nå er på plass. Vi er ikke ute i kapitalmarkedet for å finne ytterligere investorer, vi mener at vi allerede har den nødvendige kapitalen på plass, sier Bækø.
– Dette er en skandale
Både LO og NHO påpeker viktigheten prosjektet har for sysselsetting og verdiskapning i Finnmark, men hos Naturvernforbundet blir tirsdagens melding dårlig mottatt.
– Det er en skandale at de nå igjen skal få lov til å dumpe gruveavfall i fjorden, uten å ta innover seg hvilke konsekvenser tidligere deponering har fått, innleder Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
Hun reagerer på at konsesjonen er gitt uten at konsekvensene er utredet ordentlig.
– Den faktiske gjennomgangen av konsekvensene er veldig dårlig. Her gjemmer man seg bak en tillatelse gitt av Miljødepartementet i 2008. Det er elleve år siden. Samtidig så man så sent som i 2010 konsekvensene som gruvedeponering hadde for fjorden, sier Lundberg.
Naturvernforbundet la inn en klage på konsesjonssøknaden, men denne ble avslått av Nærings- og fiskeridepartementet.
– Så den veien kommer vi ikke lenger. Men nå må vi se om det er mulig å jobbe etter andre spor, for eksempel opp mot dem som skal investere i selskapet, sier hun og avslutter:
– Men dette er jo strengt tatt noe politikerne burde stoppet. Det er utrolig feigt at de ikke har gjort noe.