Relatert innhold
Nye tiltak for juridisk fedreløse i Grønland
Grønlands regjering lanserer nye tiltak for å støtte såkalte juridisk fedreløse - personer født utenfor ekteskap som før 1974 ikke hadde rett til å kjenne sin far, arve etter ham eller ta farens etternavn. Før lovendringen fantes det ingen farskapsplikt i Grønland.
Tiltakspakken omfatter gratis juridisk veiledning, mulighet til å føre farskapssaker, terapitilbud og en ny telefonlinje tilgjengelig både i Grønland og Danmark. Myndighetene reiser også rundt i landet for å møte berørte og holde informasjonsmøter.
Til KNR forklarer minister for barn, ungdom, familier og innenrikssaker, Nivi Olsen, at initiativene både skal anerkjenne og rette opp fortidens urett.
- Vi kan ikke endre historien, men vi kan anerkjenne den og tilby en hjelpende hånd til dem som ønsker hjelp til å forstå sin bakgrunn og samle sin egen historie, sier hun i et skriftlig svar til KNR.
Denne gangen har berørte selv vært involvert i utformingen av tilbudene. Det er satt av 9,7 millioner kroner til arbeidet i perioden 2026–2029.
Høy befolkningsutskiftning og økende mangfold på Svalbard ved inngangen av 2026
Ved 1. januar 2026 var det bosatt 2 512 personer i Longyearbyen og Ny-Ålesund, og 392 personer i Barentsburg og Pyramiden. Samfunnet på Svalbard er preget av mye inn- og utflytting, og generell kort botid.
Samtidig har øygruppen et økende mangfold av statsborgerskap. Ved årsskiftet var det i alt 66 forskjellige statsborgerskap representert blant befolkningen.
Det melder Statistisk Sentralbyrå.
Bofastheten på Svalbard fortsetter å være lav. Av alle innbyggerne i Longyearbyen og Ny-Ålesund ved inngangen til 2025, var i underkant av 80 prosent fortsatt bosatt der ett år senere. Til sammenligning var den gjennomsnittlige befolkningsutskiftningen i fastlandskommunene på rundt 5 prosent i samme periode. Dette viser at en betydelig andel av befolkningen på Svalbard skiftes ut hvert år.
Grønland og Canada styrker mineral- og energisamarbeid
Mandag signerte Grønland og Canada en intensjonsavtale om styrket samvirke innenfor kritiske mineraler og energi.
Avtalen har strategisk og økonomisk betydning for begge parter, skriver Grønlands regjering Naalakkersuisut.
– Samarbeidet skal føre til bedre forståelse av våre naturressurser og økt økonomisk aktivitet. Grønland har i det siste vært gjenstand for en del internasjonal oppmerksomhet. Denne avtalen sementerer viktigheten av sterke allianser og partnerskap, sier Naaja Nathanielsen (IA), Grønlands Naalakkersuisoq (minister) for næring, energi og råstoffer.
Amerikansk sykehusskip har forlatt havnen i USA
Det amerikanske sykehusskipet USNS Mercy har forlatt verftet i Mobile i Alabama. Sporingsstjenesten MarineTraffic viser onsdag formiddag at skipet befinner seg i Mexicogolfen.
Det skjer kort tid etter at Donald Trump i helgen uttalte at et sykehusskip skulle til Grønland.
Det er imidlertid ukjent hvor skipet skal, men MarineTraffic oppgir Mobile som reisemål.
Ifølge skipsmediet Maritime Executive er skipet på vei til Portland, Oregon, og at det vil ta minst 20 dager å komme gjennom Panamakanalen og opp langs vestkysten i USA. De opplyser videre at skipet skal gjennomgå reperasjoner i Oregion i mars.
Ifølge danske TV2 er dette første gang fartøyet forlater havnen siden 3. august i fjor.
Jens-Frederik Nielsen sier nei til Trumps sykehusskip
Den grønlandske statsministeren, Jens-Frederik Nielsen, sier «nei takk» til USAs president Donald Trumps sykehusskip.
I et innlegg på sosiale medier melder Trump at han vil sende ut et sykehusskip for å bringe helsetjenester til Grønland.
Jens-Frederik Nielsen svarte med å si «nei takk» og at Grønland har et gratis helsevesen, og at «dette er en bevisst avgjørelse og en grunnleggende del av samfunnet vårt.»
USAs spesialutsending til Grønland, Jeff Landry, reagerte sterkt på Nielsens svar. Han sier at Nielsen burde skamme seg og at Donald Trump og Amerika bryr seg i et innlegg på X.
Styrker opptaket på grønlandsk utdanning
Det danske forsvarsdepartementet og den grønlandske regjeringen har nå besluttet å styrke opptaket på den arktiske basisutdanningen på Grønland fra 30 til 50 elever fra sommeren 2026.
– Utdannelsen skal gi unge på Grønland en bred basisutdanning som kan styrke den samlede grønlandske beredskapen, sa generalmajor Søren Andersen, sjef for Arktisk kommando, da utdanningen ble lansert i 2023.
Økningen av antall elever skjer for å imøtekomme den store interessen for utdanningen blant grønlandske unge, skriver det danske forsvaret. I 2024 fikk det nye utdanningsprogrammet inn 200 søknader.