Vil bli best i Europa på marin og arktisk forskning

Statssekretær Bjørn Haugstad (t.v) og styreleder ved UiT Paul wassmann, i forbindelse med overleveringen av forskningsplanen. (Foto: "Arven etter Nansen"/UiT)

«Arven etter Nansen» – som er et samarbeid mellom åtte store forskningsinstitusjoner fra hele landet – har som ambisjon å bli Europas fremste marine, arktiske forskningsprogram.

Det er stor interesse fra næringslivet for ressursene i nordområdene. Forvaltningen av ressursene må ha grunnleggende forskning i bunnen, og for å imøtekomme de kunnskapsmessige utfordringene som venter har totalt åtte statlige institusjoner inngått et samarbeid om et omfattende forskningsprogram.


Optimalisert ressursbruk

Disse institusjonene er; UiT Norges arktiske universitet (UiT), Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), Universitetssenteret på Svalbard, Havforskningsinstituttet, Det norske meteorologiske institutt og Norsk polarinstitutt.

I slutten av forrige uke overleverte de forskningsplanen som de har utarbeidet til Kunnskapsdepartementet. I denne gis det innspill til hvordan Norge - gjennom sterkere samarbeid og optimalisert ressursbruk mellom de nevnte institusjonene - kan skape det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for en forsvarlig forvaltning av nordområdene i framtiden. 

Det er UiT Norges arktiske universitet som er prosjektleder.


Fra 2016 til 2021

- «Arven etter Nansen» skal bidra til å skape forutsetningene for ansvarlig og bærekraftig forvaltning og bruk av Norges nordligste havområder. Målet er at programmet skal starte i 2016, med full feltinnsats 2017 – 2020 og avslutning i 2021.  Våre isgående forskningsfartøyer Kronprins Håkon, Lance og Helmer Hanssen og de deltakende institusjonenes øvrige infrastruktur og kompetanse er ryggraden i satsningen, skriver forskningsdirektør Alf Håkon Hoel ved Havforskningsinstituttet i denne kronikken.

Nøkkelord