Helse Nord: Vi trenger samarbeid, ikke polarisering

Dette er et debattinnlegg skrevet av eksterne bidragsytere. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.

Den 16. mai går gruppelederne i fylkestinget i Nordland ut med sitt syn på PCI-saken, i et innlegg i nordnorske aviser (lenke under).

Samtidig gir denne gruppen av ledende politikere i Nordland til kjenne en del synspunkter og vurderinger som vi alle sammen burde vært spart for. 

Politikerne uttaler (sitat): «Viktige helsetilbud i Nordland blir utsatt for en nedrig ressurskonflikt hvor statistikk og fakta kryssklippes, vris og vendes for å fremme bestemte syn.» 

Politikernes uttalelser står i skarp kontrast til dagens virkelighet. Det foregår selvsagt ikke noen «nedrige ressurskonflikter». 

Det som derimot foregår, både hos oss i Nord-Norge og alle andre steder i landet, er svært krevende diskusjoner om prioritering av helsetjenester.

Diskusjonene som pågår er trygt faglig basert på hvordan våre offentlige helsetjenenester skal prioriteres: Nytte, tilgang til ressurser og alvorlighet. Dette har det gjennom mange år vært tverrpolitisk enighet om. 

Det foregår heller ingen kryssklipping av statistikk i Helse Nord. Tvert imot er alle statistiske analyser og datagrunnlag som benyttes i vårt arbeid, åpent tilgjengelig for alle. 

Det foregår heller ikke kryssklipping av fakta, alle fakta som foreligger, er også åpent tilgjengelig for alle. 

Uansett hvilket fagfelt og pasienttilbud som er oppe til drøfting, har Helse Nord som sin eneste målsetting at ressursene skal anvendes slik at det kommer befolkningen i hele landsdelen til gode, med beste mulige helsegevinst, med utgangspunkt i ressursene som er tilgjengelige. 

Dersom fakta og grundige faglige analyser tydelig viser at ett alternativ er bedre enn et annet, skal det beste alternativet velges. 

Fremover står helsetjenestene våre overfor vanskelige prioriteringer. Vi arbeider hardt hver eneste dag for å sikre likeverdige tjenester i hele Nord-Norge, på nivå med resten av landet. 

Debatt og diskusjoner om dette er både uunngåelig og riktig. Engasjement rundt organisering av tjenestene, ønsker vi velkommen. Vi anmoder likevel om at fylkespolitikere i Nordland ikke skaper mer unødig polarisering i regionen, og sprer unødig frykt om kvaliteten på tjenestene i Nord-Norge, som ligger på topp både nasjonalt og internasjonalt. 

Samspillet mellom lokalsykehus, akuttsykehus og et sterkt region- og universitetssykehus i landsdelen vår, er avgjørende for at vi i fellesskap skal lykkes med å ta vare på de gode tjenestene på vegne av pasientene. 

Vi tror debatten fremover vil være tjent med mer nøkternhet og respekt. Man må unngå å tillegge institusjoner eller enkeltpersoner holdninger som ikke har rot i virkeligheten. 

Vi vil også minne fylkespolitikerne om at de må ta del i ansvaret for å skape trygghet i befolkningen når fakta understøtter det. Vi har meget gode helsetjenester i Nord-Norge, ivaretatt av svært dyktige fagfolk. Vi har flest leger og sykepleiere pr innbygger i landet, og vi har førstelinjetjenester av aller ypperste klasse. 

I landsdelen der vi stor grad må rekruttere og utdanne vårt eget helsepersonell, trenger vi hjelp fra politikere og opinionsdannere for å snakke opp tjenestene våre, både ved lokalsykehus, akuttsykehus og regionsykehus. 

I fellesskap er det vårt håp at vi kan bygge et sterkt nordnorsk lag som trekker i samme retning. 

Med mindre enn ni prosent av Norges befolkning, må Nord-Norge stå sammen i store strategiske spørsmål. Det gjelder ikke minst helsetilbudet. Vi arbeider derfor hardt for å utvikle og styrke samholdet innen helsetjenestene i regionen. De neste årene trenger vi mer samarbeid, ikke mindre, fordi vi er gjensidig avhengige av hverandre.

Å til stadighet sette geografier og byer opp mot hverandre, gir ikke et bedre tilbud til pasientene i landsdelen, snarere kan det legge grunnlaget for et dårligere tilbud til alle.

Skal vi lykkes med å styrke tjenestene må vi be politikere i landsdelen vår om å være konstruktive, og et bidrag til det vil være å besinne seg i det offentlige ordskiftet.