- Vi må markedsføre at det er kult å bo i Arktis

Det er viktig å tenke positivt, framsnakke, se vår egen hage for de mulighetene som er her og vi må gjøre mulighetene synlig for de som står foran livsvalg for fremtiden. På den måten vil mennesker bli eller komme tilbake til nord.

- Vi må ha en positiv tankegang, markedsføre mulighetene og bedriftene må møte de unge menneskene før de drar, sier Amanda Åsberg, debattmoderator og kommunikasjonsrådgiver i Barentssekretariatet.

Konklusjonen kom fra det yngste panelet under årets High North Dialouge: Zhanna Guzenko (27) fra Murmansk og direktør i Friday Milk, ungdomspolitiker fra Arbeiderpartiet Aleksandra Seljeseth (17) fra Tromsø, Tim Andersson fra Kiruna og Barents Press, Amanda Åsberg fra Brønnøysund og Barentssekretariatet (22) og Marit Egholm Jacobsen (35) fra Rælingen og Barentssekretariatet.  

- Bedriftene må møte unge mennesker og fortelle hva som faktisk finnes her nord. Vi må snakke om mulighetene vi allerede har her, for de er mange. Næringslivet bør begynne rekrutteringen allerede i videregående skole, kanskje enda tidligere, sier Åsberg.

Det handler om å få en tanke til å spire, gi unge mennesker kjennskap til hva som finnes hjemme i nord før man eventuelt velger å reise ut for å utvide horisonten og oppleve noe nytt. For kjenner man ikke mulighetene er det vanskelig å velge ut fra dem.

- Det er større sjanse for at noen tar valg og velger å komme hjem til en jobb eller mulighet de vet finnes. Vi behøver å bli flinkere til å framsnakke oss selv, fortelle om det vi allerede har som er positivt og bra, sier Åsberg.

- Vi må ikke bli glemt

Arktis er et sted på agendaen, "on top of the world". Likevel er det lett å glemme de yngre, de som skal overta stafettpinnen, ta næringslivet videre og forvalte ressursene.

- Det er viktig at unge i Arktis ikke bli glemt. Og det er viktig å formidle til oss at vi bor i en region som gror og vokser på mange måter. Vi må reise denne debatten på en slik måte at unge blir engasjert og får den med seg. Det er vi som skal bli igjen her og vi blir mer og mer kresen. Vi ønsker å være på toppen av verden, ikke bare geografisk, men også mentalt. Arktis må bygges opp til et kult sted for oss, sier Seljeseth.

Ungdomspolitikeren tenker ambisiøst, og mener det er viktig å tørre å gjøre det.

- Vi har alle muligheter til å bli en verdensmetropol for samfunn som utvikler seg, men vi må bringe mulighetene ut – fortelle hva vi er gode for sånn at det blir allmenngyldig, også for min generasjon, sier 17-åringen.

Hun mener det er sunt å reise ut, oppleve andre steder og få nye perspektiver.

- Det fult mulig å få mennesker hjem igjen, selv om det er vanskelig. Derfor må man starte tidlig med å promotere og belyse muligheter, før folk drar. Det er et nøkkelproblem at vi ikke er gode nok ambassadører for Arktis. Folk tror man må dra ut for å leve drømmen, sier Seljeseth.

Kultur er et viktig element

Unge mennesker behøver en god kultur rundt seg, kulturtilbud, konserter, cafeer og møtesteder. Viktige element å tenke på for å kunne beholde de unge i nord, eller for å få dem hjem igjen.

- Det viktigste for Arktis er levende regioner. Det må være mulig å reise ut for å ta utdanning, gjerne gjennom utveksling, for så å kunne komme tilbake som en ressurs. Mulighetene er der, men de markedsføres ikke og er ikke synlig for folk flest. Vi må pushe disse frem. Når jeg snakker med venner så er utdanning viktig, men også tryggheten for å kunne få en spennende jobb og ikke minst det å bo på et sted som er personlig givende med god kultur. Et sted hvor man kan stifte familie og ha det godt, sier Seljeseth.

- Kultur er viktig. Har man det bra der man er født og oppvokst, så er det lettere å velge å bli igjen. Det er essensielt å kunne gå på café, på konserter og andre arrangementer når man er ung. Derfor er universitetene viktig. Den unge generasjonen setter utdanning høyt, og når byene krymper, vil unge folk gjøre den levende, sier Guzenko, som mener utdanningsinstitusjoner er viktige baser for vekst i befolkningen i Arktis.

- Kultur er basen i livet, sier hun.

La overskuddet bli i regionen

For Tim Andersson i Barents Press er det også større politiske grep som må til for å snu en negativ fraflytter-trend nord i Sverige.

- Vi må lage muligheter og en bedre infrastruktur for å kunne utvikle næringsliv. I Sverige pågår en stor debatt om alle som har dratt fra nord. Problemet slik jeg ser det, er at de store bedriftene som LKAB i Kiruna, betaler skatten sin til Stockholm eller Luleå hvor hovedkontorene ligger, mens man i Kiruna eller Gällivare kun får skatt fra arbeiderne. Hadde bedriftene lagt mer igjen til lokalsamfunnet hvor de faktisk befinner seg, så kunne man investert i innovasjon, sier Andersson.

Han forteller at hjemstedet Kiruna er en veldig spesiell plass med både gruvedrift og rakett-oppskyting til verdensrommet.

- Likevel er det ingen unge mennesker som føler at det er en spennende plass. At pengene går til Stockholm påvirker ungdommene. Hadde Kiruna som eksempel fått større profitt fra næringslivet i byen, så hadde det vært større mulighet for utvikling, sier Andersson.