Utviklingstrekk i nord

For knapt ti år siden ba Norge opp til dans. I 2005 heiste vi nordområdeflagget til topps i masta – nord var blitt landets viktigste prioritering. Høsten 2006 kom Regjeringens første nordområdestrategi, i 2009 ble den fulgt opp av "Nye byggesteiner i nord". Andre arktiske land kom raskt etter med egne nordområdestrategier. Nordområdene var blitt mulighetenes region, bak porten til Ishavet foregikk det et hektisk diplomati blant de åtte medlemslandene i Arktisk Råd. Deretter strømmet nye nasjoner til og i dag er 60 % av jordas befolkning representert i arktisk råd. Det tidligere fysisk og politisk frosne Arktis har blitt en storpolitisk arena på rekordtid. Norge tok tet fra start, men å holde posisjonen er ingen enkel oppgave når deltagerne blir flere og mer ambisiøse. I tillegg har landskapet endret seg, spesielt situasjonen med Russland og den globale energisituasjonen. Det bør få betydning for norske veivalg i nord.  

Blikk mot øst

Ukrainakonflikten har så langt gitt begrenset spillover-effekt til nordområdene. Men Russlands energiavhengighet, kombinert med sanksjoner fra vesten, vil trolig føre til en svekking av internasjonalt samarbeid i russisk del av Arktis. En vanlig oppfatning i vesten er at Russland er fullstendig avhengig av vestlig kompetanse og teknologi for å utvikle sine enorme rikdommer i nord.  

To mulige utviklingstrekk utfordrer en slik oppfatning. Først, forholdet Russland og Kina som søker sammen, sannsynligvis stimulert av sanksjonene. Statseide, kinesiske selskap er allerede aktiv i energiproduksjon på Yamal-halvøya i Sibir. Dernest må vi ta høyde for at et oljeavhengig Russland gir marsjordre til sine forsknings-, innovasjons-, og teknologimiljøer om å utvikle nasjonal kompetanse for å kunne drive utvinning i nord, uavhengig av støtte utenfra. Russland har tidligere vist, f.eks. i romkappløpet, at de kan mobilisere teknologisk. Det kan skje igjen.

Hva skjer i vest?

Blant myndighetspersoner i USA har oppmerksomheten rundt arktiske spørsmål så langt vært lav. Arktiske spørsmål har forståelig nok ikke nådd opp blant superstatens varierte meny over viktige og komplekse saker, hjemme som ute. Dette er i ferd med å endre seg, godt hjulpet av klimaendringer, nye næringsmuligheter og at USA overtar formannskapet i Arktisk Råd våren 2015. Pentagon uttalte nylig at klimaendringer utgjør en risiko for nasjonens sikkerhet, dette gjelder ikke minst i nord hvor klimaendringene skjer raskere enn noe annet sted på kloden.

Sist uke la USA fram programmet for deres formannskap i 2015-2017. De tre hovedprioriteringene er effekter av klimaendringer, forvaltning av Polhavet og forbedring av økonomi og levevilkår til de som bor i området. 

Et Svalbard i endring

Et Svalbard uten kulldrift er ikke lengre noen dristig spådom, utviklingen peker i den retning. Næringslivet og politikerne i Longyearbyen har startet arbeidet med å styrke områder som havnekapasitet, beredskap, oljevern, søk- og redning, logistikk og arktisk teknologi. Disse områdene vil være nye byggesteiner for norsk aktivitet i denne delen av Kongeriket. I tillegg er reiseliv, forskning og utdanning høyaktuelle som vekstområder.

Blått skattkammer

I den senere tid har deler av næringsvirksomheten i nord fått tilbakeslag. Gruva i Kirkenes drives ikke lengre lønnsomt. Den globale energisituasjonen og fallende oljepris har spredd usikkerhet omkring lønnsomheten i langsiktige investeringer innen petroleumssektoren. I dette situasjonsbildet framstår de levende marine ressursene som ekstra attraktive.

Nye områder har blitt tilgjengelige fordi havisen smelter, men viktigst er det at temperaturøkningen fører til økt biomasseproduksjon i våre havområder. Utfordringen ligger i å tilpasse høstingen i en tid med svært raske endringer, både i det fysiske og biologiske miljøet. Næringen må være beredt til å høste nye fiskearter, andre steder enn før. Dette gjelder også akvakulturnæringen som kan oppleve at dagens plassering av anlegg blir sub-optimal fordi det fysiske miljøet endrer seg. Kanskje kan dette bli et pre for landbaserte anlegg. I dag er høsting fra havet dominert av fisk. I framtiden vil vi nyttiggjøre oss mer av havets mangfoldige biologiske skattkammer. Biologisk materiale fra havet til mat, legemidler, helseprodukt og drivstoff kan bli svært viktige vekstområder for havnasjonen Norge.

Kunnskap er nøkkelen

Å investere i kunnskap er kostnader til inntekts ervervelse. Jo dypere innsikt vi som nasjon har over hele spekteret av nordområderelaterte forhold – f eks innen forsvar, næring, teknologi, helse, overvåking, miljø og klima – jo bedre er det. Kunnskap må fortsatt være navet i Norges nordområdesatsing. Norge har et viktig konkurransefortrinn pga vår lange erfaring og nærhet til nord.  

Kontinuerlig kunnskapsutvikling er derfor nøkkelen til at Norge skal fortsette som stormakt i nord. I dette bildet står Framsenteret i Tromsø i en særstilling. Det må være i nasjonens, landsdelens og Tromsø sin interesse å sikre dette fagmiljøet gode rammemuligheter.



Dette er en kronikk fra Framsenterets kronikkserie.