Utenriksminister Haavisto: – Jeg håper at ting vil gå fremover under toppmøtet

Krigen i Ukraina, samarbeid i Arktis og det kommende Nato-toppmøte i Madrid sto på agendaen da utenriksministrene fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island møttes i Bodø mandag. 

Med seg i bagasjen til Madrid har de fem statsrådene både støtte og ønske om finsk og svensk medlemskap i alliansen.

– Jeg er optimistisk, sier den finske utenriksministeren Pekka Haavisto (Gröna förbundet) til High North News om det kommende møtet.

Tyrkias president Recep Erdogan har så langt vært negativ til finsk og svensk Nato-medlemskap, og viser til sikkerhetsbekymringer landet har. 

– Jeg håper at ting vil gå fremover under toppmøtet, sier Haavisto. 

Felles forsvarsplanlegging

Om alt går etter planen med Sverige og Finlands inntreden i alliansen, vil landene inngå i Natos felles forsvarsplaner på den nordlige flanken. Det vil i så fall bety styrket sikkerhet i den nordlige regionen, understreker den finske utenriksministeren. 

– Både Finland og Sverige har sterke nasjonale forsvar, men å være en del av Natos forsvarsplaner i denne regionen vil styrke sikkerheten. 

Hvordan ser du på sikkerhetssituasjonen i nordområdene i lys av krigen i Ukraina? 

– Vi må selvfølgelig holde øynene åpne, for alt kan skje. Nå er Russlands militære aktivitet konsentrert ved grensen til Ukraina. Vi kan ikke utelukke muligheten for at spenningen vil øke andre steder også, for eksempel i Østersjøen eller i nordområdene, sier Haavisto. 

Styrking av sikkerheten i nord

Også Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt er tydelig på at svensk og finsk Nato-medlemskap vil styrke sikkerhetssituasjonen i nord. 

– Vi kan få mye mer støtte i en gitt krisesituasjon ettersom vi er geografisk nærme hverandre. Det vil bety en styrking av våre sikkerhetsinteresser i nord. 

Ser du for deg at Norges rolle som "NATO i nord" endrer seg, med Sverige og Finland inne i alliansen? 

– Jeg tror ikke den endrer seg noe grunnleggende. Vi har fortsatt de samme interessene av både beroligelse og avskrekking. 

Hun legger også til at hverken Finland eller Sverige er kyststater i Arktis. Slik sett vil mye forbli likt med tanke på Norges rolle og oppgaver, særlig på den maritime fronten. 

– Jeg tror at vi kan få til økt samarbeid også på andre områder, som følge av at de blir medlem av Nato. Det diskuterte vi også i løpet av dagen. Utfordringene med hensyn til klima fordrer at vi er nødt til å samarbeid, trakk hun blant annet fram. 

Klimafokus

Til tross for at mye handler om sikkerhet, Nato og Russlands aggresjon i Ukraina, er både den finske og norske utenriksministeren tydelige på at klima- og miljøutfordringer var og blir en viktig del av samtalene. 

– Miljø er alltid viktig. Vi er særlig bekymret for Russlands tidligere dumping av atomavfall i Barentshavet. Nå vil muligens også krigføringen i Ukraina forsinke mange av disse viktige miljøprosjektene. 

Et annet spørsmål under møtene handler om hvordan samarbeidet videreføres i de arktiske organisasjonene som Arktisk råd og Barentsrådet, nå som Russland ikke lenger deltar aktivt. 

Samarbeidet med Russland i Arktisk råd ble lagt på is tidligere i vår, men de syv andre arktiske medlemslandene bestemte nylig å gjenoppta begrenset arbeid. 

– Vi ønsker at samarbeidet i Arktisk råd skal fortsette; det er så mange oppgaver som må løses, la utenriksminister Huitfeldt til.

Huitfeldt understreket imidlertid at Norge holder kontakten med Russland gående på noen utvalgte områder.

– Vi har fortsatt samarbeid når det gjelder fiskeri, søk og redning, og gjennom direktelinjen mellom Forsvarets operative hovedkvarter og den russiske Nordflåten. Det er viktig for å unngå misforståelser når situasjonen er anspent. Vi er opptatt av å bevare den for å unngå utilsiktede konsekvenser av denne krisen, sier hun og avslutter: 

– Vi har fortsatt interesse av å beholde lav spenning i det høye nord, men også interesse av å øke militære tilstedeværelse fra norsk side.