UiT serverte korrigerte søkertall
Vi har to universiteter med sterke fagmiljøer som til sammen har over 20.000 studenter. Det er kommende karrierer verdt 1,6 milliarder timer, skriver Siri Beate Arntzen i dagens kommentar. UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. (Foto: UiT)
I går kom søkertallene fra Samordna opptak, og som vanlig er det knyttet stor spenning til hvor populære universitetene og høgskolene er blant søkerne.
Mens de andre institusjonene i nord gikk ut og kommenterte søkertallene som Samordna Opptak offentliggjorde i går, valgte UiT å presentere et annet tall enn det som står i oversikten.
Universitetet i Nordland framsto igår som den store "vinneren", med størst prosentvis økning i søkertallet av alle landets universiteter. Høgskolen i Harstad var en av vinnerne blant høgskolene, med hele 22,36 prosents økning.
I tabellen fra Samordna Opptak står det at UiT Norges Arktiske Universitet hadde en nedgang på 1,53 prosent, men da rektor Anne Husebekk presenterte tallene i går var det korrigerte tall som ble presentert, og da med en økning på sju prosent.
Se tabellen fra Samordna Opptak her.
Studier med opptak annethvert år
I pressemeldingen fra UiT står det spesifisert at "Det betyr en økning på 7 prosent, i forhold til sammenlignbare tall fra i fjor."
Videre står det nederst at "I søkertallene for 2015 er det tatt hensyn til at 243 studieplasser i Finnmark bare har opptak annet hvert år. I tillegg er det noen studier som i år har lokalt opptak og dermed ikke regnes med i de nasjonale søkertallene fra Samordna opptak."
Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland har operert med det samme tallet som Samordna Opptak gir i sin tabell. Høgskolen i Narvik har på sin nettside delt opp tallene til hvert enkelt utdanningsfelt.
Korrigerte også i fjor
Asbjørn Bartnes forteller at tanken deres er å gi noen tall som gjør det mulig å sammenligne med året før.
Også i fjor ble søkertallet som UiT gikk ut med korrigert. Da var det fusjonen med Høgskolen i Finnmark som skapte et behov for å korrigere. I systemet hos Samordna opptak ble studieporteføljen fra Høgskolen i Finnmark lagt til UiTs tall, noe som ga en prosentvis økning på 30 prosent sammenlignet med året før.
- Men det ville ikke vært et riktig tall, det viste ikke utviklingen fra året før, så dette ble korrigert, og vi gikk ut med en økning på 13 prosent som var den reelle økningen på studiene i Tromsø, sier Bartnes.
Det samme skjedd i 2009, da fusjonen med Høgskolen i Tromsø ga samme effekt. hvis fusjonsplanene med Høgskolene i Narvik og Harstad går veien ligger det an til nye korrigeringer igjen neste år.
Unødig komplisert?
Kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes forteller at tanken bak er å gi noen tall som gjør det mulig å sammenligne med året før, og at man i kommunikasjonen ut alltid henviser til tallene fra Samordna opptak.
Men, for den som ikke er genuint interessert i søkertall og forskjellen på lokalt opptak og samordna opptak kan det bli litt vel mye å holde styr på.
- Vi gjør det kanskje litt unødig komplisert, men så lenge vi klarer å forklare og det fungerer så mener vi dette er den rette måten å gjøre det på. Vi har blant annet tatt ut nye studier som har svært god søkning, men ser for eksempel at Universitetet i Nordland ikke har gjort det, sier Bartnes.
- Når vil dere ta inn "nye studier" i tallmaterialet, vil ikke de bestandig gjøre det umulig å sammenligne med året før?
- Vi må diskutere hvordan vi skal gjøre akkurat det videre, sier Bartnes. Men legger til at praksisen med å korrigere søkertallene slik at de blir sammenlignbare kommer til å fortsette.
- For egen del har vi alltid vært opptatt av å ha sammenlignbare tall. De tallene vi går ut med gir et reellt bilde av hvordan vi konkurrerer i markedet med det studieprogrammet vi har.
- Er det et problem at offentligheten får presentert tall som er utregnet på forskjellig måte alt etter institusjon?
- Offentligheten får tall fra Samordna Opptak, også byr vi i tillegg på egne tall, hvor vi forklarer vår fortolkning av tallene, sier Bartnes.
Naturlige svingninger
Universitetet i Nordland framsto igår som den store "vinneren", med størst prosentvis økning i søkertallet av alle landets universiteter. Høgskolen i Harstad var en av vinnerne blant høgskolene, med hele 22,36 prosents økning.
I tabellen fra Samordna Opptak står det at UiT Norges Arktiske Universitet hadde en nedgang på 1,53 prosent, men da rektor Anne Husebekk presenterte tallene i går var det korrigerte tall som ble presentert, og da med en økning på sju prosent.
Se tabellen fra Samordna Opptak her.
Studier med opptak annethvert år
I pressemeldingen fra UiT står det spesifisert at "Det betyr en økning på 7 prosent, i forhold til sammenlignbare tall fra i fjor."
Videre står det nederst at "I søkertallene for 2015 er det tatt hensyn til at 243 studieplasser i Finnmark bare har opptak annet hvert år. I tillegg er det noen studier som i år har lokalt opptak og dermed ikke regnes med i de nasjonale søkertallene fra Samordna opptak."
Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland har operert med det samme tallet som Samordna Opptak gir i sin tabell. Høgskolen i Narvik har på sin nettside delt opp tallene til hvert enkelt utdanningsfelt.
Korrigerte også i fjor
Asbjørn Bartnes forteller at tanken deres er å gi noen tall som gjør det mulig å sammenligne med året før.
Også i fjor ble søkertallet som UiT gikk ut med korrigert. Da var det fusjonen med Høgskolen i Finnmark som skapte et behov for å korrigere. I systemet hos Samordna opptak ble studieporteføljen fra Høgskolen i Finnmark lagt til UiTs tall, noe som ga en prosentvis økning på 30 prosent sammenlignet med året før.
- Men det ville ikke vært et riktig tall, det viste ikke utviklingen fra året før, så dette ble korrigert, og vi gikk ut med en økning på 13 prosent som var den reelle økningen på studiene i Tromsø, sier Bartnes.
Det samme skjedd i 2009, da fusjonen med Høgskolen i Tromsø ga samme effekt. hvis fusjonsplanene med Høgskolene i Narvik og Harstad går veien ligger det an til nye korrigeringer igjen neste år.
Unødig komplisert?
Kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes forteller at tanken bak er å gi noen tall som gjør det mulig å sammenligne med året før, og at man i kommunikasjonen ut alltid henviser til tallene fra Samordna opptak.
Men, for den som ikke er genuint interessert i søkertall og forskjellen på lokalt opptak og samordna opptak kan det bli litt vel mye å holde styr på.
- Vi gjør det kanskje litt unødig komplisert, men så lenge vi klarer å forklare og det fungerer så mener vi dette er den rette måten å gjøre det på. Vi har blant annet tatt ut nye studier som har svært god søkning, men ser for eksempel at Universitetet i Nordland ikke har gjort det, sier Bartnes.
- Når vil dere ta inn "nye studier" i tallmaterialet, vil ikke de bestandig gjøre det umulig å sammenligne med året før?
- Vi må diskutere hvordan vi skal gjøre akkurat det videre, sier Bartnes. Men legger til at praksisen med å korrigere søkertallene slik at de blir sammenlignbare kommer til å fortsette.
- For egen del har vi alltid vært opptatt av å ha sammenlignbare tall. De tallene vi går ut med gir et reellt bilde av hvordan vi konkurrerer i markedet med det studieprogrammet vi har.
- Er det et problem at offentligheten får presentert tall som er utregnet på forskjellig måte alt etter institusjon?
- Offentligheten får tall fra Samordna Opptak, også byr vi i tillegg på egne tall, hvor vi forklarer vår fortolkning av tallene, sier Bartnes.
Naturlige svingninger
Ved Universitetet i Nordland er det ikke praksis å korrigere søkertallene fra Samordna opptak. Det forteller studie- og forskningsdirektør Jan Atle Toska.
- Det er ikke vanlig å gjøre det, det kan fremstå som en original vri for å få det til å se bedre ut, sier han.
- Men det gjør det enklere å se utviklingen fra år til år?
- Hvis de er opptatt av å se den reelle utviklingen i søkningen til studiene i fjorårets portefølje, til tilsvarende studier i kommende studieår, må de se isolert på det som fantes av tilbud også i fjor, men det vanlige er å presentere tallene som kommer fra Samordna opptak og kommentere dem med utfyllende forklaringer, sier Toska.
Alle institusjoner har variasjon i studietilbudet fra år til år, nye studier og annet som gjør at det vil variere hvilken vei pendelen svinger for den enkelte institusjon.
- Ved Universitetet i Nordland har vi også studier hvor vi ikke har opptak hvert år, det er en del av den naturlige svingningen, slik vil det alltid være. Det er ikke forbudt å korrigere tallene før man går ut med dem, men det er etter min erfaringer ikke vanlig.