Kronikk: Tromsø må videreutvikle rollen som den arktiske hovedstaden

Dette er et debattinnlegg. Alle meninger og oppfatninger er forfatterernes egne.

I år er det 30 år siden Stortinget bestemte at Norsk polarinstitutt skulle flyttes til Tromsø. Gitt den økende betydningen som nordområdene har fått, var dette en beslutning som var riktigere enn man hadde forutsetninger til å forstå den gangen. Flyttevedtaket la grunnlaget for at den arktiske hovedstaden vokste fram i Tromsø.

Samarbeidet mellom UiT Norges arktiske universitet og Norsk polarinstitutt stod sentralt. Etableringen av sekretariatet til Arktisk råd og Framsenteret ble viktige brikker for å bekle rollen som arktisk hovedstad. Sekretariatene for Arctic Economic Forum og Arctic Mayors’ Forum, begge er plassert i Tromsø, har ytterligere styrket posisjonen.

Tidlig på 2000-tallet åpnet Norge porten til Ishavet ved å utpeke nordområdene som det viktigste strategiske innsatsområdet med tilhørende store satsinger slik som byggingen av forskningsskipet Kronprins Haakon og Framsenteret. I årene som fulgte, flyttet mange andre land blikket nordover og utviklet sine nasjonale strategier.

Først de arktiske landene, deretter kom mange nykommere til i den store arktiske samtalen. Fortsatt øker interessen for nordområdene verden over. For å beholde posisjonen som arktisk hovedstad må den kontinuerlig videreutvikles. Her er tre innsatsfaktorer som kan sikre posisjonen til Tromsø.

Samarbeid

Bakteppet er at det brenner i Europa. I nord møter vi geopolitikken for fullt – her møtes tre kontinent og stormakter som USA, Kina og Russland. I nord ligger også enorme naturressurser. Og i nord merkes klodens febertokter. Norge er et lite land, men en stor arktisk nasjon. Det meste er nord og i nord er det meste hav.

Dagens situasjon preges av sammensatte og komplekse samfunnsutfordringer som krever helhetlige løsninger. For da å kunne gjøre en forskjell, må vi samarbeide på tvers av regioner, sektorer og institusjoner. Også i en tid med trangere økonomiske rammebetingelser er det å bygge landslag viktigere enn noensinne.

Framtidens landslag kan ha en bredere sammensetning fra ulike samfunnsaktører enn det vi er vant med.

I den sammenhengen spiller sivilsamfunnets bidrag til totalforsvaret en viktig faktor i samfunnsutviklingen.

Utdanningstilbud til ansatte i Forsvaret, kunnskap om Russland, geopolitikk og beredskap, klimatilpasning, og grønn omstilling i næringslivet er eksempler på områder hvor samspill mellom ulike aktører i sivilsamfunnet og Forsvaret fører til styrking av vår motstandsevne og utholdenhet.

Nasjonal og internasjonal dagsorden

I nord hevder enkelte stemmer at det er vanskelig å se hvilket nordområdeprosjekt Norge har. Uansett virkelighet, miljøene i nord sitter ikke med lua i hånda. Vi er og må være proaktive med den største selvfølgelighet, og med all grunn til høy selvtillit. Den arktiske hovedstaden gir særskilte forutsetninger ved de facto å ha den største ansamling av arktisk kompetanse i verden.

Da må vi også levere på forventninger om at nye initiativ tas nettopp herfra.

På samme måte som Tromsø bør sette den nasjonale arktiske agendaen, bør Norge sette den internasjonalt. Mens vi har lederskapet i Arktisk råd, er det både naturlig og forventet. Arktis er imidlertid mer enn det Arktisk råd favner. På horisonten kan man skimte konturene av et nytt internasjonalt polarår (IPY 2032-33).

Tyskland, Storbritannia og Frankrike har så langt vært toneangivende med å gi det neste polaråret faglig innretning. Hvilke ambisjoner har Norge for det neste IPY? Kan de kobles med nasjonale prioriteringer? Tiden er moden for at polarnasjonen Norge vurderer ambisjonsnivå og prioriteringer knyttet til IPY. Her har Tromsø en stemme.

Satellitter og arbeidsplasser i nord

Ideen fra nord om et nasjonalt kunnskapssenter for jordobservasjon i den arktiske hovedstaden har slått rot, og er vel forankret i Regjeringens politiske plattform. Næringsminister Vestre besøkte Tromsø tidligere i høst og kunngjorde at det nå vil komme fem millioner kroner til oppstart av senteret i 2024. Budskapet bekreftet han også i et debattinnlegg i forrige uke.

Tromsø kommune, UiT og Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) har vist god lagånd, og har sammen dannet et formålsselskap hvor oppdraget nettopp er å arbeide for å realisere det nasjonale kunnskapssenteret, men ikke nok med det. Når kraftmiljøet innen rom i Tromsø først setter seg rundt samme bord, så arbeides det gjerne mot flere fronter.

I disse dager mottar også den europeiske romorganisasjonen ESA en søknad fra Tromsø-miljøet om midler til forskningsbaserte innovasjonsprosjekter, med mål om å ta ut samfunnsnytten i stordata fra satellitt.

Summen av disse to romsatsingene vil trolig genere flere arbeidsplasser og merverdi langt utover den arktiske hovedstaden.

Tiden er inne for å være proaktiv. Vi er for små i dette landet til ikke å utnytte alle muligheter for samarbeid. Tromsø har de aller beste forutsetningene for å vise vei.