Three happy mushers

Nome, Alaska: Iditarod går mot sin avslutning. I går kveld møttes tre norske hundekjørere, Ralph Johannessen, Joar Leifseth Ulsom og Robert Sørlie, under målseilet i Nome. Hver for seg har de gjennom ti intense dager knyttet sterke bånd mellom mennesker i nord.

- Det har vært mer ekspedisjon enn hundekjøring, sa Ralph Johannesen da han etter ti dager, tre timer og 50 sekunder kunne cruise inn under Iditarods måseil i Nome.

Og hans to norske hundekjørerkollegaer som tok i mot ham i Nome kunne ikke vært mer enig. Skamslått, blodig og utslitt har de kjempet seg gjennom 1600 kilometer villmark i Alaska. Kanskje det tøffeste Iditarod noensinne, sier de som både har kjørt løpet selv og fulgt det fra sidelinjen gjennom mange år.

- Jeg tror ikke det er mulig for noen å forstå hva vi har vært igjennom, sier veteranen Robert Sørlie, som to ganger tidligere har vunnet Iditarod. Utfordringene og problemene har vært så store at han underveis i løpet innså at han ikke hadde noen sjanse til å vinne.

Joar Leifseth Ulsom, som imponerte med en fjerdeplass, hyller sine norske venner som aldri ga opp.

- Etter at jeg skjønte at jeg ikke kunne vinne har jeg hatt tid til både å nyte naturen og treffe mennesker underveis, sier Sørlie.

Ralph Johannessen, som er den foreløpig siste nordmannen over målstreken, møtte tidlig problemer. På et håpløst føre ødela han både sleden, noen ribbein og ei skulder. Seinere i løpet smalt han inn i et tre og mistet hundespannet. Han tok det igjen etter en time, og valgte å fortsette løpet.

Arrangørene av Iditarod er imponert over hvordan de norske hundekjørererne velger å trosse uhell og brutale værforhold for å fullføre løpet.

Ute i løypa kjører fortsatt Yvonne Dåbakk og Tommy Jordbrudal mot mål i Nome. I et løp hvor en tredjedel av kjørerne har brutt, er det en prestasjon i seg selv.