- Svalbard er Norges utenrikspolitiske akilleshæl

- Vi er på vei inn i en tid hvor Norges posisjon på Svalbard er mer utsatt enn noen gang, mener den bokaktuelle forfatteren og svalbardkjenneren Per Arne Totland.

Han etterlyser en strategi i forhold til de store, internasjonale utfordringene - samt en beredskap i forhold til et økt internasjonalt press mot Norge på og ved Svalbard. Forfatteren synes det er underlig at svalbardmeldingen ikke inneholder noen av delene.

I en kronikk som nylig ble publisert i Forsvarets Forum skriver han at det er på tide å få de virkelig alvorlige svalbardspørsmålene opp på bordet.

 - Det mest slående med Svalbardpolitikken er at vi ikke snakker åpent om den. Den må ut av de lukkede fora, og tas opp på et bredere plan, sier han til High North News.

Totland - som i høst ga ut boka «Kaldfront – konfliktområdet Svalbard gjennom 100 år» - er tidligere avisjournalist og NRK-reporter, og kjenner historien på den arktiske øygruppen bedre enn de fleste.

Gjensidig mistenksomhet

Forfatteren beskriver svalbardhistorien som brolagt med konflikter. Ofte har de oppstått på grunn av rene banaliteter, men gjensidig mistenksomhet og ulike forståelse av Svalbardtraktaten har gjort at de har fått vokse seg store.

I en artikkel som nylig sto på trykk i High North News sier forsvarsekspert Rolf Tamnes at Norge i realiteten bare har en større potensiell utfordring i nordområdene, og det er Svalbard. 

Per Arne Totland er enig i påstanden til professoren som ledet Ekspertgruppen for forsvaret av Norge. Svalbards strategiske betydning er større enn noen gang, mener han.


- Nå handler det om sikkerhet- og forsvar også

- Utviklingen i nord har gjort Norges posisjon enda mer sårbar. I motsetning til under den kalde krigen handler Arktis nå også om store økonomiske verdier i tillegg til sikkerhets- og forsvarspolitikk. Vår internasjonale isolasjon i sentrale svalbardspørsmål gjør at Norge står lagelig til for provokasjoner. I en tid hvor splittelse av NATO og manipulasjon av sivilbefolkningen ser ut til å stå høyt på agendaen hos enkelte, kan det knapt finnes et bedre instrument enn Svalbard. Det er Norge som er NATOs flanke i nord samtidig som vi i deler av svalbardpolitikken er på kollisjonskurs med våre allierte, sier forfatteren.

- Det er få som ser et militært angrep på Svalbard som sannsynlig, men som ledd i destabilisering kan Svalbard tenkes å få en rolle, sier han.

- I en kronikk som sto på trykk i Aftenposten tidligere i høst skriver du at Norge potensielt sett kan være på vei mot store konflikter. Hva kan disse være?

- Det ligger på flere plan. Det ene er jo forholdet til Russland, og forhåpentligvis vil den situasjonen endre seg over tid. Men skulle Russland ønske å slå inn en kile mellom Norge og NATO, så er Svalbard en frukt som ligger der og er veldig nær.

Et annet element, sier Totland, er den stadig økende interessen for Arktis. Smeltende is vil blottgjøre enorme naturressurser, og det er langt fra bare de arktiske statene som vender øynene mot de enorme verdiene som vil bli tilgjengelige både innen fiskerier, olje og gass og mineraler. I realiteten er det «en hel verden» som vil inn i Arktis.

Geopolitisk «hotspot»

- Ta BRICS-toppmøtet for en uke siden, eksemplifiserer han.

- Der var lederne for Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika samlet. En av følgene av møtet er at Russland og India har inngått avtaler både innen olje- og gassamarbeid - og militært samarbeid i Arktis.

Presset på Arktis som geopolitisk «hotspot» vil bare øke, mener forfatteren.

Folkeretten legger i det meste av Arktis tydelige og aksepterte rammer for hvem som har adgang til ressursene.

- Det er bare ett sted i Arktis hvor det er uenighet om hvilke regler som skal følges. Det er havområdene ved Svalbard, sier Totland.

Totland mener Svalbardtraktaten, som per i dag er undertegnet av 44 land, i så måte er å regne som en åpen dør.

Traktaten bestemmer at alle borgere og selskaper i en stat som har signert traktaten skal ha lik tilgang til øygruppen, og kunne drive næringsvirksomhet på like vilkår. Norge kan med det ikke favorisere norske selskaper på Svalbard.

- Da traktaten ble inngått i 1920 var det ingen som hadde hørt om økonomiske soner eller kontinentalsokler, problematiserer Totland. 

Må bli mer robust

Spørsmålet er om traktaten bare gjelder landområdene og deres territorialfarvann, eller om den også omfatter den økonomiske sonen og kontinentalsokkelen ved Svalbard.

- Norge mener det første, mens resten av verden mener at traktaten også gjelder de store havområdene og sokkelen ved Svalbard.

- Skulle traktaten gjelde også her, vil det gi alle traktatland tilgang til virksomhet i dette området på like vilkår, og dessuten ha del i Svalbards gunstige skatteregime. Det dreier seg om tilgangen til enorme verdier, resten av verden mener spørsmålet er uavklart, og det vil være kostnadsfritt å utfordre Norge på denne arenaen.

Totland mener det å gjøre Norges posisjon på Svalbard mer robust, innenfor rammen av folkeretten, er nødvendig.

- Er norske myndigheter for feige i disse spørsmålene?

- Nei, men de er engstelige. Dette er jo et følsomt utenrikspolitisk område. Og slik det er nå, med konflikten med Russland, er jo Arktis det området hvor samarbeidet fortsatt fungerer. Samtidig er de langsiktige utfordringene for store til at man kan la de ligge, sier Totland.

Russerne investerer

I Barentsburg, som ligger om lag 40 kilometer fra Longyearbyen, investerer Russland nå for første gang på mange tiår. Byen er pusset opp, det satses på turisme, et nytt fiskemottak er under planlegging, det bygges et større forskningssenter, og nylig er det også bygget en russisk satelittstasjon.

Onsdag denne uken kommer Utenrikskomiteens innstilling om svalbardmeldingen, og der er det ventet at lite kommer til å handle om geo- og sikkerhetspolitiske aspektet, men at det først og fremst vil handle om miljø, næring og bosetting.

- Jeg har overfor komiteens leder Anniken Huitfeldt og saksordfører Trine Skei Grande spurt om ikke komiteen bør be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en bredere Arktis-melding – i lys av endringene og utfordringene i Arktis. Vi får se om de tar den ballen, kommenterer Totland.

- Ikke nødvendigvis bevisst anslag

Seniorforsker Arild Moe ved Frithjof Nansens institutt sier følgende når High North News spør om også han er enig i påstanden til professor Rolf Tamnes, som sier at «Svalbard er den eneste større, potensielle utfordringen i nordområdene».

- Jeg har egentlig ikke mye å tilføye. Det er ikke noe prinsipielt nytt, hverken i norsk politikk eller i russiske posisjoner. Spørsmålet som Tamnes drøfter er om Russland i dag skulle ha  interesse av å sette uenighet på spissen. Det har vi ikke sett tegn til. Jeg mener at Rogozins besøk i fjor og mellomlandingen til soldatene på vei til Nordpolen ikke trenger tolkes som et bevisst anslag mot Norges suverenitet over øygruppen, sier han.

Russlands visestatsminister Dmitrij Rogozin skapte overskrifter både her hjemme og i øst da han i fjor vår avla et høyst uventet besøk på Svalbard, fulgt av en strøm av Twitter-meldinger og bilder. Noen få timer senere fløy han til Nordpolen, hvor han erklærte at «Arktis er det russiske Mekka». Episoden ble i ettertid, av ulike politiske kommentatorer, beskrevet som alt fra markeringspolitikk til et PR-stunt.

Les også: Her er filmen som avslører russisk militærøvelse på Nordpolen