«Slavemerket» skal sette Sulis på verdenskartet

Hat, frihetstrang, blodslit, sult og undertrykkelse. Ingrediensene i "Slavemerket" blir mange og dramatiske. Med internasjonale stjerner på rollelista håper produsentene at spillefilmen om arbeiderkampen i Sulitjelma, som skal være premiereklar i 2017, vil nå et bredt publikum.

Året er 1907, og datoen er 13 januar: På det eneste stedet i Sulitjelma som gruveselskapet ikke eier - ute på isen på Langvannet - har rundt 1500 arbeidere samlet seg for å danne en egen fagorganisasjon.

Stemningen er amper.

År med knallhard undertrykkelse og slavedrift har tent en gnist i «Lapplands helvete», som arbeiderne selv kaller det. Gnisten lar seg ikke slokke, og et opprør er i gang.

Unik historie 

Den unike historien om gruvearbeiderne i Sulitjelma, og deres kamp for rettferdighet, danner sammen med lignende opprør rundt om i Norden, grunnlaget for en historisk samfunnsomveltning i årene etterpå.

- Dette er historien om hvordan den skandinaviske demokratibevegelsen ble født, oppsummerer produsentene i presentasjonen av spillefilmen, som har arbeidstittelen «Slavemerket».

Neste år starter den omfattende jobben med å feste den dramatiserte versjonen av arbeidernes blodslit, og tøffe livs- og arbeidsvilkår, til filmrullene.

Nils Gaup, mannen bak storfilmen «Veiviseren» (1987), «Håkon Håkonsen» (1990) og «Kautokeino-opprøret» (2008), er hentet inn som regissør, og i skrivende stund leter Arbeiderkamp AS og News On Request (NOR) etter en svensk medprodusent.

- Vi tar sikte på å starte filmproduksjonen i 2016, og premiere i 2017. Det er fremdriftsplanen, sier Tom Vidar Karlsen,  prosjektleder i News on Request og daglig leder i Arbeiderkamp AS, når High North News treffer han i Bodø.

NOR har laget to teasere til filmen allerede, som ligger ute på nettstedet vimeo.com, de finner du her og her. Mannen som snakker i den siste er forfatteren Dag Skogheim. Sømnaværingen har et langt forfatterskap bak seg, og har skrevet mye om arbeiderbevegelsens historie, samt krigshistorien i Nord-Norge.

Visjonene lever videre

Film- og medieselskapet News on Request (NOR), med hovedkontor i Bodø, ble stiftet i 2002 av saltdalingen Tomas Evjen.

Selskapet, som siden oppstarten har blitt tildelt flere priser for vekst og innovasjon, har hovedfokus på oppdragsfinansiert film og animasjon, men har også etterhvert befestet posisjonen som tv-produsent. NOR står blant annet bak tv-suksessen «Himmelblå» på NRK, og spillefilmsuksessen «Død Snø». Sistnevnte har blitt lansert i over 70 land.

Ideen til spillefilmen «Slavemerket» ble unnfanget i 2010, på en næringslivkonferanse på Fauske, hvor News On Request-gründer Tomas Evjen «skjøt fra hofta», som hans gode venn Tom Vidar Karlsen sier det. Evjen døde dessverre brått og uventet høsten 2012, men visjonene hans lever videre, og etter at ideen om en spillefilm ble lansert, har det gått slag i slag.



Kostbar produksjon

Like før jul leverte manusforfatter Rune Nilsen, også han i News On Request, manusversjon nummer fem.

- Det er et stort og heftig arbeid, kommenterer Karlsen.

Finpussingen, på det som til slutt skal bli et fiks ferdig manuskript, vil pågå helt frem til filminnspillingen starter neste år. Parallelt jobbes det nå for fullt med å sikre finansiering.

Filmen har en kostnadsramme på rundt 50 millioner kroner, og NOR og Arbeiderkamp AS har i disse dager en rekke finansieringssøknader ute.

- Det koster å reise bakover i tid, til et samfunn som ikke eksisterer lengre, sier Karlsen.

Fakta om Sulitjelma:

Sulitjelma er et tettsted i Fauske kommune i Nordland. Tettstedet har om lag 430 innbyggere.

Arkeologiske funn knytter samene til området, over ett tusen år tilbake i tid. Sommerbeite for tamrein er dokumentert tilbake til slutten av 1500-tallet.

I 1848 slo norske rydningsfamilier seg ned i Sulitjelma. I 1858 ble det funnet kobber- og svovelkis i området, og en begrenset undersøkelsesdrift ble drevet sporadisk.

Da den svenske industrimannen Nils Persson i 1887 sikret seg rettighetene til forekomsten, ble det igangsatt gruvedrift av større omfang. I 1891 ble Sulitelma aktiebolag etablert, og etter dette opplevde bedriften og stedet en nærmest eksplosjonsartet utvikling.

Tidlig på 1900-tallet var gruveselskapet landets største bergverk, og nest største industribedrift. Gruveselskapet produserte både svovelkis og kobber. På det meste hadde selskapet 1750 ansatte, dette var i 1913.

Sulitjelmabanen, som gikk mellom Sulitjelma og Finneid ved Skjerstadfjorden, ble ferdigstilt i 1956. Før dette gikk transporten både med tog og dampskip.

I 1983 hjemfalt bergverkskonsesjonen til staten, som dermed overtok gruvedrifta. Den siste rest av bergverksdrift i Sulitjelma ble lagt ned i 1991.

Sulitjelma var et sterk forurenset sted mens gruvevirksomheten pågikk, noe som gikk hardt ut over vegetasjonen. På 1980-tallet stod gruvene alene for 10 prosent av Norges utslipp av svoveldioksid.

(Kilde: Wikipedia)

Den daglige lederen i aksjeselskapet Arbeiderkamp forteller at "Slavemerket" så langt har fått to millioner kroner fra Fauske kommune, og at målet er å få 12 millioner kroner fra nordnorsk næringsliv og gjennom regionale midler.

- Til nå har vi skaffet finansiering på rundt 6 millioner kroner, noe som er meget lovende, sier han.

Det interkommunale renovasjonsselskapet Iris Salten, som eies av til sammen ni Salten-kommuner, er blant selskapene som allerede har bekreftet at de vil bidra. 

- Vi har fått ja fra flere, men fordi vi ikke har signert avtalene ennå ønsker vi ikke å gå ut med hvem disse er, legger Karlsen til.

Agitatorer og "slavemerker"

Gruveselskapet som sikret seg rettighetene til kobbergruvene i Sulitjelma, som ble åpnet i 1887, var svensk. Gruveledelsen i Sulitelma Aktiebolags Gruber eide alt av grunn og utstyr i dalen, og hadde egne informant-nettverk - og sågar et eget «politi» - for å holde arbeiderne i sjakk.

Frontene var harde over mange år.  For å få arbeidsfolket til å gjøre opprør mot gruveeierne, hentet arbeiderne inn unge agitatorer - mange av dem kvinner - for å oppildne karene til kamp.

En av de største konfliktene i gruvesamfunnet ble utløst av at gruveledelsen innførte et system med egne tall-merker, for å holde oversikt og kontroll med de forskjellige skiftene. Merket ble umiddelbart døpt «slavemerket», og førte til flere konfrontasjoner.

I forkant av samlingen på isen på Langvannet ble gruvesamfunnet rammet av en serie med dødsulykker, som et resultat av stadig tøffere produksjonskrav fra ledelsen.

Selv om både hendelsene og opprøret i Sulitjelma er lokalt, håper produsentene at historien vil fenge kinopublikummere også internasjonalt. Undertrykkelse og arbeiderkamp er universelle tema, som er sørgelig aktuelle også den dag i dag.

NOR's største filmprosjekt

Selv om NOR har vært co-produsent for "Død snø", og "Himmelblå" i samarbeid med NRK, har de aldri tidligere gitt seg i kast med et spillefilmprosjekt av et så stort kaliber som «Slavemerket». Men det legger ingen demper på ambisjonene, snarere tvert i mot:

- Vi håper å lage en storslått og episk spillefilm, sier Karlsen. 

 - Jeg gleder meg til vi kommer til premieredatoen, og får se resultatet av at vi har tatt dette fra en ide til et konkret prosjekt.

Karlsen forteller om et tett samarbeid med historielaget i Sulitjelma, som blant annet har fremskaffet rundt 2500 fotografier, fra tidsperioden 1894 til 1907. Disse har, blant annet, en uvurderlig verdi når det kommer til å skulle gjenskape både tidsperioden og omgivelsene, visuelt sett.

- Det er veldig viktige historiske kilder for oss, sier Karlsen.

Han synes også det er spennende å skue mot Sverige for samarbeid på produksjonenssiden, ettersom svenskene var sentrale aktører i Sulitjelma-samfunnet.

- Ikke bare var aksjeselskapet svensk, men en av de store antagonistene i filmen var en svensk-amerikaner, forteller Tom Vidar Karlsen.

Rollefiguren, som i filmen vil gå under navnet Wennstrøm, er en gruveingeniør som gruveselskapet henter fra Amerika for å øke lønnsomheten. Tanken er at «troubleshooter’n» Wennstrøm – som har gått den harde skole i statene - skal få fortgang i virksomheten. Etter hvert skal det vise seg at han er villig til å gå over lik for å få resultater, og at han opptrer som den reneste revolvermannen,  der han ankommer med Stetson-hatt og Smith & Wessen-revolver.  

I dialog med flere selskaper 

I forkant av produksjonsfasen, neste år, er det nå utviklingsarbeid og fortsatt jobb med finansieringen som står øverst på agendaen. Filmen skal gjøres kjent, nettverk skal bygges, og de riktige samarbeidspartnerne skal hentes inn.

NOR er i disse dager i dialog med et selskap i Lativa, for leie av produksjonslokaler der. For å få best mulig spesialeffekter i filmen, skues det mot Storbritannia og Irland. Men Karlsen utelukker ikke at hele produksjonen kan komme til å bli gjort i Norge.

- Vi er i dialog med to selskaper i Irland som ønsker å samarbeide med oss. Det er proffe selskaper som er med på å lage noen av de beste filmene som produseres i dag, sier Karlsen.

- Når det gjelder slike ting må vi nok muligens til utlandet for å finne den riktige kompetansen. Men vi er også nøye på at det meste av filmen lages i Nord-Norge, sier han.

- Vi håper at vi kan være et fyrtårn, og at vi kan være med på å bygge et kompetent nettverk og styrke filmbransjen i nord, legger han til.

Vil produsere mest mulig i nord

- Vi ønsker å gjøre i hvert fall hoveddelen av filmen her hjemme. Vi vurderer blant annet et mulig samarbeid med Filmcamp Målselv, sier Karlsen, og legger til at det i så tilfelle også vil bidra til finansieringen av spillefilmen.

Blant de som har støttet «Slavemerket» så langt er Nordland fylkeskommune, som har bevilget forprosjektmidler, og Filmfond Nord, som investerer og gir tilskudd til nye film- og tv-prosjekter i landsdelen.

Daglig leder i Filmfond Nord er Signe Pahle, som blant annet har fartstid som nestleder i Norsk Filmforbund.

- De har gjort en veldig god jobb med å skape en møteplass, og fortjener honnør, sier Karlsen.

Om få uker reiser Karlsen og Rune Nilsen til Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) både for å drive innsalg av filmen, og for å knytte ytterligere nettverk.

Kjente skuespillere i hovedrollene

Den svenske med-produsenten er forhåpentligvis heller ikke så langt unna. NOR er i disse dager i dialog med to svenske produksjonsselskaper.

I løpet av inneværende måned skal «Slavemerket»-teamet også til Gøteborg, og filmfestivalen der.

Men å avsløre hvilke stjernenavn som står på ønskelista? Nei, se det er alt for tidlig:

- Vi har begynt å tenke på noen navn. I løpet av 2015 vil vi nok ha kommet lengre på den sida.

Hvem regissør Nils Gaup skal veilede i rollene som antagonisten Wennstrøm, den 23 år gamle gruvearbeideren Alfred, kjøpmannsdatteren Milda Kjeldsberg, og gruvedirektør Corneliussen, gjenstår å se. Men en ting er sikkert; enkelte av hovedrollene kan fort bli besatt av kjente, internasjonale filmfjes.

- Samtidig er det mange spennende roller vi ønsker å tildele flinke og talentfulle skuespillere fra Nord-Norge. Det er mange spennende karakterer i manuset, både fra Norge, Sverige, Finland, Russland og USA, sier Karlsen hemmelighetsfullt.