-Skudd for baugen for selfangsten

-Hvis Regjeringen får flertall for forslaget om å kutte fangststøtten til norsk selfangst kan det bety slutten for hele næringen, sier skipper Karl Angelsen på selfangstskøyta «Kvitbjørn».

Mens dyrevernerne jubler og Regjeringen argumenterer med at næringen ikke er, eller kan bli, lønnsom, stusser Angelsen både over tidspunktet og måten støtten blir fjernet på.

Overraskende kutt

Til NRK sier Angelsen at kuttforslaget overhodet ikke var kommunisert med næringen, snarere tvert imot. 

-Signalene vi fikk var at støtten muligens ville bli opprettholdt på samme nivå, sier han. Nå foreslår Solberg-regjeringen å kutte hele støtten på 12 millioner kroner.

Bedre lønnsomhet

Det Karl Angelsen er mest overrasket over er at man forsøker å fjerne fangststøtten i en periode der man er i ferd med å løfte lønnsomheten, og at det er i ferd med å åpnes nye markeder. 

 -Rederiene har lenge arbeidet med teknologiske forbedringer som gjør at mye mer av bearbeidingen, og dermed verdiskapingen, kan skje om bord i båtene, sier selfangstskipperen til High North News.

Kina og Danmark

-Så lenge Rieber i Tromsø eksisterte var det aldri mulig å finne på noe slikt, men etter nedleggelsen i 2010 ble det mulig å tenke alternativt. Og det har vi gjort. Dermed er et ledd fjernet, noe som selvsagt bedrer lønnsomheten betraktelig.

I tillegg har vi avtaler klare med Kina om leveranser dit, og vi diskuterer med både danske og latviske interesser om muligheter for å berede selskinn der. Det vil også bringe kostnadene ved bearbeiding ned.

Bunnplanken borte

Også i Danmark har man, tidligere i år, uttrykt tro på bedre markedsforhold for selskinnsprodukter i årene fremover.

-Men hvis fangststøtten, som har vært bunnplanken for fangstskutene, forsvinner, så er det neppe mange som tar sjansen på å dra opp i isen. Og hvis lønnsomheten i førsteleddet forsvinner, så kan det være kroken på døra for hele næringen, sier Karl Angelsen.

Samarbeid med forskning?

-Det vil i alle fall bli stopp neste år, så må man se om vi kan tenke utradisjonelt og finne kombinerte aktiviteter for skøytene, for eksempel mellom forskning og fangst. Både forskningsmiljøene og myndighetene bør være interessert i former for samarbeid, mener Angelsen, som peker på at stopp i selfangsten også vil undergrave legitimiteten for hval- og selforskning ved UiT Norges arktiske universitet.

Høy polariskompetanse

-Norge skal vel også, gjennom internasjonale avtaler, drive kartlegging av bestandene, og da kan samarbeid med fangstnæringen være økonomisk fordelaktig for begge parter.

Teknologi med droner for kartlegging, kombinert med den betydelige polare kompetansen som ligger i selfangstnæringen, må kunne utnyttes. Hvis denne kompetansen går tapt er det jo et klart tap for hele nasjonen, mener selskuteskipper Karl Angelsen.