Skitten politikk og rene glis: Derfor mistet Trudeau (nesten) makten

Takket være valgsystemet i Canada, beholder Trudeau makten etter valgthrilleren denne uken – men han sitter nå langt mindre trygt enn før. Trudeaus parti de Liberale gikk nemlig på et nederlag, og Trudeau blir nå avhengig av en koalisjonspartner for å sikre flertall. Det Konservative partiet fikk flere stemmer og de Liberale mister 21 seter i Parlamentet.

Da Trudeau inntok regjeringskontorene i Canada for fire år siden som liberal «posterboy», sjarmerte han mange. Etter et tiår med de Konservative ved roret, og i et land preget av grå politikere som i all hovedsak er eldre hvite menn – på tross av at Canada er et av verdens mest multikulturelle land – ble Justins utseende og tidligere jobb som snowboardinstruktør den rake motsetningen til det folket var vant med.

Men stjernen fikk raskt riper i lakken. Det famøse bildet av Trudeau utkledd som Aladdin med «black face» på en fest for snart 20 år siden, var ikke eneste tilfellet. De siste fire årene har en rekke saker endret folks oppfatning av ham. Som forsøk på å blande seg inn i pågående rettsprosesser, familieturer i India på statens regning, og skattekutt til de rikeste.

Fokuset på ytre kvalifikasjoner fremfor indre som han selv har igangsatt, ser ut til å ha blitt den yngre Trudeaus største utfordring. Det er ikke mye rom for å tråkke feil når partilederen fremstår som et velregissert image som alltid ytrer selvfølgeligheter om åpenhet, toleranse og rettferdighet med et glinsende smil. Problemet er ikke verdiene i seg selv; Canada er målt som et av de mest liberale samfunnene i verden. Problemet oppstår når velgere føler seg fremmedgjort av det som oppfattes som selvgodhet og for mye vekt på politisk korrekthet.

Skitten tjæresand

Det som kanskje best eksemplifiserer frustrasjonen med Trudeaus regjering i Canada er klimaspørsmålet. Trudeau gikk høyt ut med ambisiøse lovnader under forrige valgkamp, og Canada skulle ta lederskap i arbeidet med Paris-avtalen. Samtidig valgte regjeringen i en hestehandel med regionale myndigheter å ikke bare si ja til, men også bruke over 30 milliarder kroner på, en ny rørledning som skal frakte omstridt tjæresand-olje fra Alberta ut til kysten.
Hestehandelen i Canada kommer som et resultat av landets politiske system. De fleste velgere er nok også klar over dette: Få ting kan avgjøres fra hovedstaden Ottawa alene. Men Trudeaus image som venstrevridd, liberal og klimabevisst, står i grell kontrast til landets politiske realiteter - og også til det Liberale partiet.

Image og realiteter

I Canada snakkes det om den liberale makteliten; de som egentlig styrer Trudeau, i partiet som oftest har hatt makten i landet helt siden uavhengigheten i 1867. Det Liberale partiet er ikke – på tross av imaget til Trudeau – orientert mot venstre i slik vi tenker om venstreside i norsk politikk.

Og her ligger nettopp forklaringen på Trudeaus popularitetsfall: Vidløftige lovnader om sosiale reformer og solidaritet ble brukt for å vinne valget for fire år siden, men reflekterer ikke hva det liberale partiet egentlig står for. Det har det aldri gjort. De Liberale er langt nærmere Høyre eller sentrumspartiene i Norge, enn venstresiden.

Dårlig alternativ

Alternativene til Trudeau for kanadiske velgere var imidlertid dårlige i dette valget. De Konservative har lagt vekt på skattelette, men neglisjert både klima og høye levekostnader i storbyer som Toronto, Vancouver og Montreal. Partilederen Sheers’ kampanje handlet stort sett om at han «ikke er Trudeau». Det var likevel nok til å sikre 34.5% av stemmene og 121 parlamentsseter.

Som Storbritannia, har Canada et flertallssystem der vinneren i et valgdistrikt tar hele distriktet. Dette gjør at små partier har vanskelig for å nå fram. Det er likevel disse – New Democratic Party (sosialdemokrater) og Bloc Québécois (parti for fransktalende Quebec) – Trudeau nå må gå i en koalisjon med eller samarbeide med fra sak til sak, for å sikre flertall.

Trudeau beholder altså makten med et nødskrik – men hans fall fra posterboy til omstridt lederfigur, er verdt å merke seg.  Gapet mellom image og realiteter har blitt for stort. Også norske politikere kan ta lærdom av dette. For mye politisk «spin», for mange oppstilte Instagram-bilder, og for mange forsøk på å definere hva som er politisk korrekt fremmedgjør velgere. 

Andreas Østhagen, Seniorforsker, Fridtjof Nansens institutt og PhD i statsvitenskap fra University of British Columbia, Canada.