Skal være teambygger hos Polarinstituttet
Ole Arve Misund (59) tror han raskt vil konvertere til tromsøværing når han flytter nordover fra Bergen og overtar jobben som direktør for Norsk Polarinstitutt.
- Akkurat nå er jeg i Paris og skal delta på en internasjonal konferanse i regi av UNESCO, hvor vi skal presentere store norske prosjekter som eksempelvis «Mat fra havet» og «Arven etter Nansen». Og her er det varmere enn i Norge og tørrere enn i Bergen, smiler Misund.
For en tid tilbake søkte han på stillingen som direktør for Polarinstituttet, Norges sentrale institutt for forskning, miljøovervåking og kartlegging i Arktis.
- Jeg søkte på jobben etter en lengre prosess hvor klima- og miljødepartementet ville ha meg med.
Det var en interessant stilling. Gode forvaltningsplaner lå klare og med erfaring fra både å ha jobbet og bodd i Arktis gjennom mange år, grep Misund muligheten.
- Jeg er svært opptatt av de store endringene i pol-områdene. Vi har interesser i Arktis og Antarktis og Polarinstituttet har blitt en toneangivende institusjon både nasjonalt og internasjonalt, sier Misund som har solid leder- og forskererfaring og god kjennskap til polarområdene gjennom år i Havforskningsinstituttet, Universitetssenteret på Svalbard og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning. (NIFES)
Lagbygger
Det som blir viktig for Misund når han starter i den nye jobben ved Polarinstituttet, er å være lagbygger, løfte fram forskere og vise kompetansen og arbeidet som blir gjort i nordområdene.
-Jeg vil legge vekt på å få fram forskere. Tidligere har Polarinstituttet hatt profilerte direktører, noe de har vært nødt til for å få organisasjonen opp og fram. Nå er tiden inne for å vise mer av bredden, sier Misund.
Som sjef er han lyttende og reflektert, vet hva han vil samtidig som han følger oppdraget.
-Andre kan vel uttale seg best om akkurat det. Likevel vet jeg at jeg holder fast ved utviklingen det blir lagt opp til. Som person er jeg åpen, sosial og snakker om det som opptar meg samtidig som jeg lytter til andre, smiler Misund.
Hver og en
For Misund er det viktig at nasjonen blir oppmerksom på hvor store områder vi har i nord, betydningen disse har for miljøet – et område som avspeiler den fysiske utviklingen på jorden.
- Det er viktig at vi forstår ansvaret vi har. Bevisstgjøringen ble betydelig større gjennom Gahr Støre, og nåværende regjering har fulgt opp. Likevel er det viktig at også mannen i gata tar inn over seg det grønne skiftet, sier forskeren.
Han mener vi kan vente oss betydelige endringer i tiden framover. Forandringer i økosystemet ingen hadde forventet for bare få år tilbake.
- Vi kan ikke legge den vitenskapelige begrunnelsen på hylla og dure på. Hver enkelt må være med gjennom tiltak det blir lagt opp til. Vi har ikke så mange 10-år på oss for å innrette samfunnet mot klimamål som er satt, sier han.
Han husker godt den dagen han fikk en helt ny art på kroken, en fisk som egentlig ikke svømmer så langt nord som til Svalbard.
- For tre år siden skjedde det noe jeg aldri kunne forestilt meg. At jeg kunne fiske makrell på Svalbard. En art som hører til i Nordsjøen hadde tatt turen inn i Arktis, forteller Misund.
Drømmen
For Misund er en eventyrer. Lidenskapen er naturvitenskap.
- Det å kunne forske på de store fiskebestandene, forstå dynamikken i økosystemendringene og klare å lage gode prognoser og scenarier – det er drømmeforskning, sier fiskeribiologien med doktorgrad fra Universitetet i Bergen.
I tillegg blir det spennende å kunne følge norske installasjoner i Antarktis gjennom et faglig blikk.
- Får jeg være med det isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon på seilas langt nord for Svalbard, og i tillegg får meg en tur til Antarktis, da blir jeg glad. For det er nok litt eventyrlyst baket inn i mine interesseområder, jeg innrømmer det, smiler Misund.
Likevel er målet klart.
- Klimautviklingen kan føre til betydelige endringer. Derfor må vi passe på at menneskelig aktivitet ikke blir uheldig for økosystemet i nord, avslutter Misund.