Skal undersøke de unge nordboernes visjoner

Hvor ønsker de unge og håpefulle nordboerne å leve sine liv? Føler de at den lokale industrien er noe å satse på? Det skal sosialantropolog Lindis Sloan – som en del av et nordisk forskningssamarbeid rettet mot ungdom – undersøke i kystkommunen Steigen i Nordland.

- Det snakkes veldig mye om de industrielle naturressursene. Men mennesker er en naturressurs de også, mener Sloan.

Hun er prosjektleder ved KUN Senter for kunnskap og likestilling som holder til i Steigen i Nordland. Sosialantropologen tror det er en mismatch mellom behovene til de unge, og det tilbudet de faktisk får:

- Man klarer ikke å få 15 og 16-åringer til å se at fiskeri- og mineralnæringen er spennende, sier hun.

- Hvor er du om 30 år?

I Steigen må ungdom flytte hjemmefra allerede i 15-16 årsalderen dersom de ønsker å gå på videregående skole. Problemstillingen er kjent i en rekke norske kystkommuner.

Sloan skal undersøke hva de unge selv tror om fremtiden, og hvor de ser seg selv 30 år fram i tid. Et tyvetall ungdommer skal intervjues i Steigen, og forskerkollegaer fra Grønland, Island, Færøyene, Sverige og Finland skal gjøre tilsvarende øvelse, der de bor.

Intervjuene skal gjøres innen utgangen av august i år, og resultatene av forskningen vil senere presenteres av Nordisk Ministerråd, som er oppdragsgiver.

Lønnes for yrkesfag

I Steigen ser man for øvrig på muligheten for å gjøre en vri litt utenom det vanlige, med å gi ungdommer som er interessert i yrkesfaglig utdanning et tilbud om lønn, fra første skoledag. Lønna – som er på rundt 6000 kroner i måneden – er kanskje ikke all verden. Men elever som ønsker å benytte seg av tilbudet knyttes fra dag en opp til en lokal bedrift hvor de får praktisere sine nye kunnskaper.

- Vi håper det fungerer, sier Sloan.

Hun er opptatt av læring og skulle gjerne sett at flere kunne sett nytte i å ha samlingsbaserte skoler.

- Norge har jo midler til å ligge i forkant på læringsmiljøer. Men her skal liksom alt bygges ned og sentraliseres, det blir helt feil. Hvis ungdom flytter ut før de har fått tilknytning til og kjennskap til lokalt næringsliv blir sjansen mindre for at de ser mulighetene som faktisk ligger der.

Må få utfordringer

I går var hun en av foredragsholderne på Arctic Dialogue-konferansen som arrangeres av Nordområdesenteret ved Universitetet i Nordland.

- Det er interessant å være her, sier sosialantropologen, som tidligere har ledet Arktisk Råd-prosjektene «Women's participation in decision-making processes in Arctic fisheries resource management» og «Women and natural resource management in the rural north» for KUN.

Hva kvinner i nord gjelder tror hun det er essensielt å skape gode arbeidsplasser for at de skal bli værende, og ikke tas av «flyttestrømmen» sørover.

- Folk må ha utfordringer i jobben for å trives, mener hun.

Språkutfordringer for skolen

Ellers tror sosialantropologen at man både i nordområdene her hjemme – og i et videre perspektiv – står foran mange utfordringer i årene som kommer, også sett ut fra et menneskelig perspektiv:

- Det er dessuten enorme forskjeller mellom de ulike arktiske landene, og det er masse faktorer som må tas i betraktning når man snakker om «nordområdene», sier hun.

- Det kommer mange utfordringer som vi ikke er godt nok forberedt på. Ta for eksempel problemstillinger relatert til ekteskaps- og arbeidsmigrasjon, for eksempel. Vi hører fra kystkommuner vi jobber med at annethvert barn på kysten fødes av foreldre hvor den ene parten ikke har norsk som morsmål. Dette er framtidens distriktsungdom! Det vil gi en utfordring for skolene fremover, og det kan vanskeliggjøre rekrutteringen 20-30 år frem i tid.