Sametingspresidenten: «Urfolkskunnskap blir tilsidesatt, bagatellisert og til tider latterliggjort»

– Jeg er her for å fortelle at det ikke bare er akademisk kunnskap som må være grunnlaget for utviklingen i nord. Vi må også ta hensyn til den kunnskapen som allerede eksisterer her. Den er utviklet gjennom hundrevis av år med oppsamlede observasjoner, sier sametingspresident Aili Keskitalo til High North News.

Slagordet for den arktiske konferansen Arctic Frontiers i Tromsø denne uken er «The power of knowledge», eller på norsk: Kraften i kunnskap.

Gjennomgangsmelodien i konferanseprogrammet og blant inviterte forelesere, forskere, politikere og andre beslutningstakere er at kunnskap og forskning må være selve bærebjelken for utvikling av de arktiske områdene, både på land og til havs.

Lite kunnskap om kunnskapen

I sin åpningstale minnet Keskitalo om at kunnskap om Arktis ikke er noe man bare leser eller måler seg til. Kunnskap om arktiske forhold som har gått i arv blant nordlige urfolk gjennom hundrevis av år, og som ligger som en forutsetning for hvordan mennesker i nord har levd i noen av verdens hardeste klimatiske områder.

Keskitalo brukte det nordsamiske ordet árbediehtu, samisk kunnskap, for å understreke at urfolk i nord besitter avansert, dyptgående og nødvendig kunnskap om denne deler av verden.

– Dette er avansert kunnskap. Du overlever ikke i arktiske strøk om ikke har kunnskap og vet hvordan den skal brukes. Árbediehtu, altså samisk kunnskap, blir noen ganger blir referert til som tradisjonell kunnskap. Men akkurat dette med tradisjonell kunnskap virker statisk. Jeg mener at den kunnskapen urfolk i nord besitter er dynamisk kunnskap som gjør at vi har vært tilpasningsdyktige over tid, og skal være det også framover, sier Keskitalo,. Hun legger til:

– Samisk kunnskap må også være en del av grunnlaget for planlegging av utviklingen i nord.

– Blir det gjort i dag?

– Ikke i stor nok grad, dessverre.

– Hvorfor ikke det?

– Ja, det kan jo være en blanding av en viss arroganse fra akademiske miljøer, at man ikke anser den kunnskapen som å ha like stor status som den tradisjonelle, akademiske kunnskapen. Men det kan også dreie seg om en blindhet; man ser bare det man er opplært til å se. Og det at vi bor her og vi har levd i en symbiose med naturen i nord er kanskje ikke helt åpenbart om man kjenner til urfolkskulturer i Arktis.

– Gjør plass rundt bordet

Tradisjonelt er det såkalt vestlig vitenskap og forskning som vektlegges av beslutningstakerne, sier Christina Henriksen, nestleder i Samerådet og politiker for Norske samers riksforbund. Hun mener den tradisjonelle kunnskapen må anerkjennes. Et sted å starte kan være i høyere utdanning, mener hun.

– Samtidig i Arktisk råd at tradisjonell kunnskap i større grad sees i sammenheng med den såkalte tradisjonelle vestlige vitenskapen. Men disse kommer noen ganger i konflikt med hverandre, sier Henriksen, og har et råd til beslutningstakere nasjonalt og internasjonalt.

– Gjør plass rundt bordet. Ta oss på alvor. Utfordringen er ofte at vi får være med til en viss grad. Deretter avfeies den samiske kunnskapen dersom det ikke passer inn.

«Kamp om hegemoni og makt»

Sametingspresident Keskitalo viser til vedtaket om tillatelse til å åpne for kobbergruvedrift i Kvalsund kommune i Finnmark som et eksempel der samiske kunnskaper om naturen er blitt tilsidesatt.

Selskapet Nussir fikk i fjor driftskonsesjon av regjeringen til å hente ut kobber i det som er beite- og trekkområder for rein. Saken er kontroversiell, spesielt siden gruveavfallet fra driften skal deponeres på bunnen av Repparfjorden. Saken har gått runder i statlige organer i mer enn ti år før endelig konsesjon ble gitt for et år siden.

– En av de største konfliktsakene i norsk del av Sápmi de siste årene, er åpning av kobbergruven Nussir i Kvalsund. Hva tenker du om kunnskapen som er lagt til grunn for avgjørelsen for å åpne den gruva?

– Det bekymrer meg. Jeg registrerer at det er veldig forskjellig utgangspunkt fra de tradisjonelle fagmiljøene. Havforskningsinstituttet har vært veldig tydelige på det de mener er konsekvensene av dumping av gruveavfall i Repparfjorden. Så er det andre fagmiljøer som mener at dette ikke er et like stort problem.

– Er dette et eksempel på at man bruker kunnskapen selektivt?

– Ja, helt åpenbart. Og da tenker jeg spesielt på den tradisjonelle kunnskapen som reindriftsutøvere i området har. De vet, og de har observert konsekvensene av tidligere gruvedrift. De vet hvordan reinen oppfører seg og reagerer på forstyrrelser over tid. Men deres innvendinger er bare blitt feid bort. Og det er et eksempel på at den kunnskapen som de har, ikke blir ansett for å være noe grunnlag for å ta beslutninger. Den blir tilsidesatt og bagatellisert og til tider latterliggjort.

– Hvorfor skjer dette?

– Dette er en kamp om ressurser og det er en kamp om hegemoni og makt. Og da er det vel slik at man noen ganger tar lettvinte løsninger for å få kortsiktige resultat.

– Opplever du at det er fint å snakke om viktighet av kunnskap i utviklingen, men når alt kommer til alt er det andre forhold som bestemmer?

– Ja, det vil ikke være første gang at man foretrekker å presentere glansbilder av det som skjer her i nord. Det er en del av vår historie. Men saken om Nussir-gruva er sånn sett et sannhetens øyeblikk.

– På hvilken måte?

– Det viser jo sannheten om norsk ressurspolitikk i samiske områder, sier Keskitalo.

På fjellet, skogen og vidda

Den tradisjonelle samiske kunnskapen brukes hver dag på fjellet, på vidda og i skogen av reindriftsutøvere. Slik den har vært i uminnelige tider og denne kunnskapen utvikles, sier Anders Oskal, leder for internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino.

– Når man forvalter et Arktis i sterk endring, har det vært en tradisjon i Norge at man gjør det utelukkende basert på naturvitenskapelig forskning. Det er jo slik at det representerer en del av bildet. Men for å forstå endringene og hvordan man skal forholde seg til dem på en fornuftig måte, må vi ta i bruk all kunnskap, sier Oskal.

Han viser til at det bare i den nordsamiske dialekten som snakkes i Kautokeino finnes 318 begreper og termer for snø.

– Hva sier tallet 318? Kanskje ikke så mye. Men om du setter alle disse snøtermene opp på et ark, så vil du få en større forståelse for hvor dyp og avansert denne kunnskapen som reindriftsfolket i nord har. Noen av disse termene er så kompliserte at det tar en hel A4-side å forklare dem på engelsk, sier Oskal.

– Dette er systematisk kunnskap. Vi har ikke funnet på disse 318 begrepene om snø fordi vi kjeda oss. Vi har denne kunnskapen fordi vi trenger dem for å mestre de naturomgivelsene som vi lever i. Det vil også si at reindriftsfolket har kunnskap som ingen andre har. Det finnes ingen forskere i verden som har denne dype kunnskapen.