Revidert nasjonalbudsjett: Endring i arbeidsgiveravgift på Svalbard og ny avgift på havbruk

I det reviderte nasjonalbudsjettet innføres det en ny avgift på havbruk. llustrasjonsfoto: Wikimedia Commons/Kommunikasjonsavdelingen NTFK

Det reviderte nasjonalbudsjettet for 2020 ble lagt frem i dag. Det innføres en endring i arbeidsgiveravgiften på Svalbard og en ny avgift skal innføres på havbruk. Det er også lagt frem tre nye modeller for hvordan de offentlige grunninntektene fra havbruksvirksomhet bør fordeles. 

Det reviderte nasjonalbudsjettet preges av krisesituasjonen Norge befinner seg i. Regjeringen har lagt frem omfattende økonomiske tiltak for å begrense skadevirkningene av virusutbruddet.

Listen over tiltak er lang. Her går vi gjennom noen av tiltakene som vil påvirke norsk næringsliv i nordområdene i tiden fremover.

Endring i arbeidsgiveravgift på Svalbard

Arbeidsgiveravgiften reduseres i hele Norge med fire prosenthenheter for mai og juni. På Svalbard der satsen er null, legges det opp til et tilskudd på fire prosent av lønnsgrunnlaget, på til sammen 167 millioner kroner.

Flere bedrifter på Svalbard har vært bekymret for egen økonomi fordi de mener de forelagte krisepakkene ikke hjelper næringslivet på Svalbard, da mye er sesongbasert, og reiselivsnæringen er spesielt utsatt.

Dette tiltaket treffer bedre, siden krisepakkene i første omgang ikke inkluderte sesongbasert virksomhet.

Ny avgift for havbruksnæringen

Det er foreslått flere mulige utforminger av en ny avgift for havbruk. Planen er å hente inn grunnrenten via en produksjonsavgift.

Det er skissert to ulike hovedtyper for en slik avgift: En brutto produksjonsavgift og en lønnsomhetsjusert produksjonsavgift.

En brutto produksjonsavgift avhenger ikke av lønnsomheten til virksomheten. Det vil måtte betales produksjonsavgift selv om virksomheten går med underskudd.

En slik avgift kan svekke investeringsinsentivene til havbruksnæringen, og dette er verken bra for staten eller havbruksnæringen hvis man ønsker vekst i norsk økonomi.

Forslaget om en lønnsomhetsjustert produksjonsavgift vil i større grad ta høyde for produksjonskostnadene, sammenlignet med en brutto produksjonsavgift. En slik avgift vil virke mer nøytralt. Det avgjørende er hvilke kostnader som gjøres fradragsberettigede.

Ny fordeling av grunninntektene fra havbruksvirksomhet

I 2015 opprettet Stortinget et havbruksfond. Fra 2016 fordeles 80 prosent av inntektene fra framtidig vekst i oppdrettnæringnæringen gjennom Havbruksfondet til kommuner og fylkeskommuner.

Fordelingsnøkkelen i Havbruksfondet er: kommuner får 87,5 prosent, og fylkeskommunene får 12,5%.

Det er lagt frem tre nye modeller for hvordan de offentlige grunninntektene fra havbruksvirksomhet bør fordeles. 

  • Modell 1: Alle inntekter går til staten, som så prioriterer over statsbudsjettet.
  • Modell 2: Havbruksfondet opprettholdes, eventuelt med justeringer i fordelingen av inntekter mellom stat og kommune og mellom kommuner, samt eventuelt gjøre om fondet til et reelt fond.
  • Modell 3: Kombinasjonsmodell med overskuddsbasert grunnrenteskatt som går til staten og en produksjonsavgift (naturressursskatt) som går til kommunene. Produksjonsavgiften skal være fradragsberettiget krone for krone mot fastsatt inntektsskatt til staten slik som naturressursskatten i kraftverksbeskatningen. (Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2020)

Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni.

 

Nøkkelord