Raushetens landsdel

Forleden spiste jeg middag med en middels stor nordnorsk entreprenør. En iherdig og hardt arbeidende næringsdrivende som sammen med sin familie skaper vekst og optimisme i deler av landsdelen hvor de fleste ville gitt opp.

Som hos mange andre gründere innenfor entreprenørbransjen, består store deler av arbeidsstokken av arbeidskraft innvandret fra Øst-Europa. Det handler ikke primært om lønnsforhold, men om muligheten til å rekruttere nødvendig kompetanse.

Det er ikke uten videre enkelt i en del av Norge hvor etterspørselen etter fagarbeidere er større enn tilgangen. At bedriften i tillegg har hjemmeadresse i en del av Nord-Norge som de fleste nordmenn for lengst har forlatt, gjør ikke rekrutteringsarbeidet enklere.

Bedriften leverer et overskudd, men som mange andre har også denne bedriftslederen større visjoner enn det som vises i eget regnskap. Derfor jobber han systematisk med å legge forholdene til rette for at også arbeidernes familie skal flytte til Nord-Norge. Det sikrer stabil arbeidskraft. Men i tillegg sikrer det en skole som trues av synkende elevtall, det styrker de sosiale relasjoner mennesker imellom og det bidrar til økt næringsmessig knoppskyting.

Eksemplet illustrerer hovedpoenget i konjunkturbarometret som Sparebank 1 Nord-Norge la fram sist mandag. Her tas det til ordet for et bedre mottakssystem for å ivareta interessene også til familiene til dem som arbeidsinnvandrer til Nord-Norge. Siktemålet er som for bedriftslederen: Å sørge for at det som kalles «nye nordlendinger» faktisk blir værende i landsdelen.

Poenget er tidligere understreket av flere. Nordområdeutvalget sendte i sin rapport sterke signaler til regjeringen med bønn om å legge til rette for økt familiearbeidsinnvandring. NHO i nord er bare en av flere organisasjoner som lenge har påpekt det samme.

I Hammerfest ansettes det egne medarbeidere for legge til rette for en mer permanent bosetning, mens Momek Group er et eksempel på en bedrift som sammen med kommunen satser tungt på å legge forholdene til rette for utenlandske arbeidstakere.

Det er bra, for Nord-Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes i et slikt langsiktig arbeid.

Ikke bare fordi familietilflytning er en viktig for landsdelen.

Vi kan lykkes først og fremst fordi vi som mennesker har en lang tradisjon når det gjelder solidaritet og raushet. Vi kan lykkes fordi vårt næringsliv er internasjonalt orientert og mer opptatt av å rive enn å bygge grenser. Vi kan lykkes fordi våre kunnskapsinstitusjoner, i alle fall til en viss grad, er i stand til å løfte blikket og betrakte nordområdene som en egen arena for kunnskapsutveksling og kompetansebygging.

Men først og fremst kan vi lykkes fordi vi gang på gang er i stand til å peke nese til den innvandrings- og integreringsdebatten som preger andre deler av landet.

Jeg hentet sjøl min første yrkeserfaring fra Mehamn Isanlegg i Finnmark. Vi sto skulder ved skulder med utenlandsk arbeidskraft uten å finne det verken oppsiktsvekkende eller avskrekkende. I den grad noen vakte oppsikt var det «søringer» i sitt første møte med fersk og usløyd fisk på vei over til et endelikt som fiskepinner.

Jeg vandrer ofte rundt i Kirkenes og finner det overhodet ikke forunderlig at gatene har russiske navn. Jeg har bodd i Longyearbyen i mange år og til tider glemt at norsk er det offisielle språket. På Nordområdesenteret, hvor denne avis har sin redaksjon, er engelsk og russisk like vanlig som norsk.

Slik er det på svært mange nordnorske arbeidsplasser. Det er en styrke og en kvalitet som viser en landsdel med sjøltillit og vilje til utvikling.

Derfor er det så synd at den dominerende diskusjonen om hvordan befolkningen skal se ut i Norge alt for ofte tar utgangspunkt i et landskap preget av frykt og fordommer. Et slikt utgangspunkt stenger for utsikten og gjør virkeligheten til et vanskelig sted å være.

Av samme grunn er det prisverdig at Nord-Norges største bank så tydelig slutter seg til kravet om å legge til rette for at raushet og solidaritet fortsatt skal være en nordnorsk merkevare.

Les også: 

Må legge til rette for nye nordlendinger 

Nord-Norge kan bli landets nye vekstmotor