Tanker fra en scene: Rasen heter Mennesker, og antallet hestkuker har ingenting med hudfarge å gjøre
Av: Håvard Lund og Håkon Mjåset Johansen
Det er søndag i Lofoten, og turnéslutt for denne gang etter seks veldig fine konserter i små lokalsamfunn i Nord. Ukjente menn og kvinner har grått og smilt om hverandre, og ikke minst med hverandre. Ukjente har blitt hverandres venner, ukjent har blitt kjent.
Prosjektet OVERSETT med artist Marthe Valle i front, med undetegnede nært vingespissene hennes, har blitt en uventet fin måte å låse opp publikums minnebokser på. Kjente coverlåter fra flere tiår har blitt oversatt til nordnorsk, i det håp om å speile og gi nye perspektiv. Når for eksempel hele ungdomstiden kommer i retur grunnet en klissete 80-tallslåt, blir musikken et vakkert verktøy. Minnene går gjennom et 30-årsfilter, og med de forløsende tårene kommer ny forståelse av den store sammenhengen.
Det nytter altså å være sammen. Lytte til nytt, smake på nytt, hilse på nye, klemme nye.
Vi må få takke dere som kom. Uken ga oss nemlig en ny opplevelse, der disse publikumsmøtene utilsiktet og plutselig fungerte lindrende; å reise med Marthe mens hun mottok drapstrusler for sitt flyktningengasjement, er sterkt. Hat grunnet utøvd medmenneskelighet er uforståelig og fullstendig uakseptabelt.
I skrivende stund leser vi om lørdagens massakre i Texas, og mistanken amerikansk politi har til motivasjonen bak denne.
Les også: Når det politiske uværet herjer trenger vi flere moloer og færre grensemurer
Gjerningsmannens manifest er sitert i NRK-saken, ordlyden høres ubehagelig kjent ut. Vi har fått sitert liknende på nordnorsk, så sent som denne uken.
Marthe sier selv at truslene ikke er verst for henne. Sterkt. Kripos-etterforskeren hun hadde kontakt med i løpet av uken forteller at han ble fysisk dårlig av å lese kommentarfeltet i Resett. Men Marthe tenker fortsatt mest på dem dette virkelig rammer.
En for politiet kjent kommentator, en pensjonist, skrev. Og skriver, om igjen og om igjen, men vurderingen juridisk er at kommentaren er innenfor loven. Resett er nemlig en blogg, og ikke en offentlig avis. Resett selv har forhåndsmoderert kommentarfeltet, og med dét legitimert uttalelsene. Vi vet man mye om hvordan hat kan bygges i grupperinger, og tilslutt bli tatt ut i handling. Massakre kommer igjen til å skje også her hjemme, om vi ikke kommer oss ut av maktesløsheten og finner måter å detronisere et hvert arnested på.
Les også: Vi stopper ikke sentralisering hvis vi samtidig stopper innvandring
Men hvordan skal vi lykkes?
Finn dine egne svar sammen med dine nærmeste. Start der. Spørsmål må stilles: har du en onkel, en tante eller kanskje til og med en pappa som slipper unna med rasistisk vås på sommerfesten? Sett en stopper, men gi vedkommende en klem for dét.
Har du en nabo; gul, blå, hvit eller svart i huden spiller ingen rolle, som dere burde invitert hjem i den hensikt å lære av, å avlære, eller å belære?
Hvem velger du forresten til høsten, de som åpner opp og som vil berike, eller de som vil lukke, konservere og med dét kvele?
Vi er ny-hippier etter denne uka, og tenker at kjærligheten må vinne. Frykt har ingenting med kjærlighet å gjøre. Hat likeså. Rasen heter Mennesker, og antallet hestkuker har ingenting med hudfarge å gjøre.