Rapporten som lanseres i dag kan påvirke levekårene i nord
Høydepunktene og hovedinnholdet ble kjent allerede i november, men nå kan du lese hele rapporten OECD har skrevet om nordområdene i Norge, Sverige og Finland.
Rapporten som fullt ut heter "OECD Territorial Reviews: Northern Sparsely Populated Areas" er skrevet på bestilling fra de nordligste regionene/fylkene i Norge, Sverige og Finland, og er en mulighetsstudie som peker på hva som kan gjøres bedre, og hvilke områder som må styrkes. Et av hovedfunnene er at nordområdene trenger bedre samhandling mellom de politiske nivåene.
Direktør Trond Haukanes fra Nord-Norges Europakontor forklarer forskjellen på lanseringen i dag, og den som var i Paris i november:
- Nå er rapporten "offentlig", og ligger ute på nett slik at hvermansen kan gå inn og lese hva som står. I november fikk vi bare de politiske høydepunktene så og si, forteller han.
Høydepunkter
OECD, eller Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, som er det fulle norske navnet, etterlyser i sin rapport bedre samordning og koordinering mellom statlige og regionale myndigheter i nord. De har merket seg et behov for sterkere politisk samordning mellom sentrale og regionale myndigheter, og sier blant annet at:
"Nasjonal politikk innenfor innovasjon, forskning og høyere utdanning er ikke knyttet godt sammen med det regionale nivået. Organ som er ansvarlige for regional utvikling har en svak innflytelse og engasjement med transportplanlegging og prioritering. Det regionale nivået mangler også innflytelse over utforming og levering av viktige sosiale tjenester, noe som er tydelig innenfor utdanning og kompetanseoppbygging."
For at Nord-Norge ikke skal sakke ytterligere akterut er det fire vesentlige faktorer som må tas tak i, i følge OECD: Innovasjon, kapital, infrastruktur og kompetanse. Faktorene blir heller ikke mindre viktig av at det er dyrere å bo og leve i nord.
Se vår tidligere omtale av rapporten.
Stor betydning
I Brüssel tror Trond Haukanes at rapporten vil påvirke norsk politikk både regionalt og på regjeringsnivå.
- Ja, vi tror våre regioner og kommunal- og moderniseringsdepartementet vil bruke funnene her og se hva de må legge vekt på i utformingen av politikk framover. Jeg tror også EU vil se på denne når de utformer sin politikk, sier Haukanes. Han viser til punktene som etterlyser et bedre system for samhandling mellom regionale og statlige myndigheter, at OECD trekker fram hvor viktig det er å arbeide mot frafall i skolen, en aldrende befolkning, og at organisasjonen anbefaler at de støtteordningene som finnes i nord opprettholdes.
- Poenger som dette blir nok brukt av våre politikere både regionalt og nasjonalt, samtidig skal en huske at alt kan leses slik en viss kar leser bibelen, legger han til.
- Hva med EU, lytter de til en rapport som dette?
- Ja, EU bruker OECD i mange sammenhenger til å utarbeide slike rapporter. Organisasjonen har et kjent navn og høy integritet, så det de kommer med blir lyttet til, avslutter Trond Haukanes.
Vil du lese rapporten i sin helhet kan du gjøre det her.
How can high productivity #growth be encouraged in northern low-density regions? https://t.co/iwqZ15oZqV pic.twitter.com/Ojp5FqqgeX
— OECD Publications (@OECD_Pubs) March 13, 2017
Bakgrunn
Det nord-øst-Finske Europakontoret tok gjennom NSPA-nettverket initiativet til å engasjere OECD til å utarbeide en rapport om NSPA-regionen.
NSPA (Northern Sparsely Populated Areas)-regionen består av 1) de tre Nord-Norske fylkene, 2) Norrbotten, Vasterbotten, Jämtland og Vestnorrland i Sverige og 3) Lapland, Nordlige Østrebothnia, sentrale Østrebothnia, Kainuu, Nord-Karelia, Pohjois-Savo og Etela-Savo i Finland (stort sett hele landet).
Nettverkets mål er å synliggjøre og etablere forståelse i EU for utviklingsmuligheter og utfordringer som er karakteristisk for Europas nordligste regioner.
Tanken bak dette initiativet var å skaffe til veie argumentasjon i forbindelse med arbeidet inn mot EUs revisjon av støttetiltakene i de nordlige regionene i Norge, Sverige og Finland, blant annet fordi man i 2016/2017 vil starte prosessen med å evaluere inneværende periode og nytten av støtteordningene. Samtidig var dette et sterkt signal om vilje til samarbeid i nord. Nord-Norges Europakontor sto for den norske finansieringen.
Prosess
OECD har besøkt alle fylkene i NSPA-nettverket. Først Finland, deretter Norge, for så å avslutte i Sverige. I Norge ble det bestemt at man skulle vise frem landsdelen gjennom å benytte seg av Hurtigruta fra Bodø til Kirkenes. Dette ga et unikt innblikk i værforhold og avstander. Under besøket ble det arrangert møter og besøk til fylkeskommunene, næringsliv, NHO, Innovasjon Norge, kunnskapsparker, næringshager, Kystverket, videregående skole, universiteter og Barentssekretariatet.
Under skrivearbeidet, har det vært utstrakt dialog mellom OECD og fylkene, og det er blitt rom for høringsinnspill underveis.