På jakt etter det russiske markedet: – Alt som ikke er forbudt, er lov

VLADIVOSTOK, RUSSLAND: Etter at vesten innførte sanksjoner mot Russland i 2014, har eksporten fra Norge til Russland falt som en stein, mens importen fra Russland til Norge øker. Særlig merkbart er bortfallet av fiskerieksport fra Norge til nabolandet. I 2014 eksporterte vi totalt for 8,6 milliarder kroner. I fjor endte resultatet på beskjedne 1,5 milliarder kroner.

Stort handelsgap

Motsatt økte importen fra Russland til Norge fra ni til nesten 17 milliarder kroner i samme periode. Det gir et handelsgap som kunne fått andre statsledere til å true med krig.

Og ingen ting tyder på at sanksjonene, verken til eller fra Russland, vil oppheves. Det politiske klimaet er likevel annerledes. Nå satses det tungt på å tette handelsgapet mellom de to nabolandene.

– Det er opp til næringslivet selv å utvikle og se potensialet i Russland. Hvorvidt næringslivet har vært for forsiktig, og i så fall hvorfor, er et spørsmål som må stilles til næringslivet selv.

Det sier ambassadør Rune Resaland. Resaland holder til i Moskva, og når vi møter ham, har han nettopp møtt norsk næringsliv i Vladivostok i Russland. Sammen med Innovasjon Norge har han invitert norsk og russisk næringsliv til date i denne sørøstlige delen av Russland.

Eksporttallene viser at Norge ligger langt bak for eksempel Sverige og Danmark når det gjelder handel med Russland. Det har også ambassadøren merket seg.

Vladivostok i det fjerne Østen

Her er Vladivostok er det fiskeriene som står i fokus. Den nordlige sjørute starter i Vladivostok, mens den transibirske jernbanen har endestasjon her.

Selv peker ambassadør Resaland blant annet på en storstilt fornyelse av den russiske fiskeflåten, når han skal holde fram områder der er mulig for norsk næringsliv å satse.

Fra politisk hold har det gjentatte ganger blitt understreket at nettopp norsk næringslivs satsing eller på mangel på satsing er avgjørende også for den politiske utviklingen mellom Norge og Russland.

Et 20-talls norske bedrifter, i tillegg til Nordområdesenteret ved Nord universitet og Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, har funnet veien til Vladivostok.

Tydelige politiske signaler

På spørsmål om ikke det beskjedne handelssamarbeidet mellom Norge og Russland også kan skyldes mangel på tydelige signaler fra norske myndigheter, svarer Resaland slik:

– Jeg tror det har vært tydelig kommunisert at alt som ikke er forbudt er lov. Det er slik det er i næringslivet, og det kan ikke være på noen annen måte.

– Hva er da årsaken til at vi har fått til så lite forretninger?

– Noe av bakgrunnen for at volumet er lite, er at vår eksport i stor grad besto av sjømat, noe som er borte. 70 til 80 prosent av vår eksport til Russland forsvant på grunn av tiltak fra Russland.

– Hvor er det da vi skal vokse, for det er jo ingen ting som tyder på at motsanksjonene skal opphøre med det første?

– Det må det være opp til næringslivet å avgjøre.

– Men hvor ser du som ambassadør at det ligger et potensial?

– Potensialet ligger blant annet i fornyelse av den russiske fiskeflåten. Der er det snakk om store nyinvesteringer på russiske side, og på det maritime området ligger Norge veldig langt fremme. Det er bakgrunnen for mange av selskapene som er her Vladivostok. Så det er i hvert fall ett område.

– Er toget gått eller er det fortsatt muligheter innenfor olje- og energi?

– Det er begrensede sanksjoner innenfor oljesektoren. Så holder man seg utenfor disse, er det kanskje fortsatt muligheter.

Større norsk handelsrom

Ambassadør Rune Resaland er opptatt av at situasjonen er annerledes nå enn i 2014, og at han selv har større handlingsrom.

– Vi er på et bedre sted i det bilaterale forholdet. Vi har etablert bedre politisk kontakt på ulike nivåer, på linje med det en del andre land har gjort. Vi har også embetskonsultasjoner om ulike utenrikspolitiske spørsmål som vi har gjenopptatt, noe som også gir oss mer innsikt i russiske posisjoner på disse områdene. Først og fremst har det betydning at vi nå i 2019 har hatt et møte mellom statsministeren og president Putin, og at utenriksministeren har hatt samtaler med utenriksminister Lavrov fire ganger i løpet av ett år. Så det er forskjeller fra det vi hadde i 2014, av naturlige grunner.

– Er det også lettere å være norsk ambassadør i Moskva i dag enn det var for fem år siden?

– Det kommer an på hvordan man definerer lett. Det er annen situasjon, som gjør at det kanskje et større handlingsrom enn det var i 2014, sier Resaland til High North News.

Enkelt å drive butikk i Russland

En av de som er på full fart inn på det russiske marked, er forretningsmannen Trygve Birkeli. Han er opptatt av å punktere det han kaller myter.

– Norsk næringsliv er i stor grad preget av stereotypiske forestillinger, sier Birkeli, som i Vladivostok fronter to store norske klynger og selskaper. Global Maritim er et Stavangerbasert oljeserviceselskap, mens Gexcon, som holder til i Bergen, er verdensledende selskap innenfor sikkerhet og risikostyring.

– Mange tror det er veldig vanskelig å drive business i Russland. Men så lenge man forstår settingen man er i, er det veldig enkelt og veldig givende å drive virksomhet i Russland, sier forretningsmannen Birkeli.

– Kunnskapsmangel, og et feilaktig inntrykk skapt av blant annet norske media, er årsaken til at norsk næringsliv ikke ser med større appetitt på det russiske markedet.

Selv om Trygve Birkeli har jobbet mot og med Russland i mange år, står selskapene han denne gangen representerer, på startstreken til det russiske markedet.

– Timingen har vært riktig lenge, men det er snakk om store prosjekter og vi har brukt tid på å finne ut hvordan vi skal gripe det an. Du kan ikke bare reise rundt å selge den type produkter vi tilbyr. Det må være et incitament fra russiske myndigheter, både sentralt og lokalt. Vi har kjørt et løp sammen med den russiske ambassaden i Oslo, og så har vi brukt norske representanter for å gjøre dette kjent overfor russiske veft og russiske investorer, eventuelt også utenlandske eller norske investorer.

Birkelis selskaper opererer innenfor svært mange områder, også olje- og gassektoren. Om de vestlige sanksjonene mot Russland, sier han følgende:

– For våre selskap betyr det at vi må lese og studere sanksjonsregimet og passe på at våre oppdragsgivere ikke er involvert i virksomheter som er omfattet av sanksjonene. For oss har det egentlig ikke vært noen større utfordringer knyttet til sanksjonene, sier Birkeli.

Norsk klesgigant

Direktør Helena Christiansen i Bergans har også lang erfaring fra samarbeid med Russland. Hun er direktør i turklærleverandøren Bergans, født i Leningrad og vokst opp i Sovjetunionen, i dag St. Petersburg og Russland.

Heller ikke Helena Christiansen opplever det russiske markedet som spesielt politisk komplisert. For henne og Bergans handler utfordringer mer om å få russerne ut på tur.

– Vi startet markedsarbeidet mot Russland i 2012, og begynte med leveranser i 2013, altså før sanksjonene i 2014. Det betyr at sluttbrukeren allerede hadde forstått at våre produkter hadde en helt annen kvalitet enn det de var vant til, og de kommer derfor tilbake for å kjøpe mer.

Bergans er et norsk selskap som selger sports- og fritidsklær i øverste prisklasse, både nasjonalt og internasjonalt.

– Er Russland et viktig marked for Bergans?

– Bergans begynte å produsere klær for nordmenn. Annenhver nordmann hadde Bergans. Vi skulle være et premium merke. Så bestemte vi oss for å øke eksporten av våre produkter, og kanskje begrense eller holde det lokale markedet på samme nivå. Vi opprettet et europakontor i Tyskland, deretter kom USA og Russland. USA har vi har vi dessverre avviklet, men Russland er i dag vårt største marked etter Sverige og tysktalende land.

– Merker du politiske utfordringer i det forretningsmessige forhold til Russland?

– Absolutt ikke. Norge har et fantastisk rennomme hos russere. Alt som er norsk stoler man på, og innenfor klesindustrien er forholdet det samme. Man kan stole på at Norge forstår vanntett og vindtett. I tillegg betyr det mye at Norge og Russland alltid konkurrer i vintersport.

Egne russiske merker

Utfordringen for Bergans i Russland akkurat nå, sier Hele Christiansen, er at russerne vil erstatte alle produkter fra andre land med egne produkter.

Det er ikke minst et resultat av de vestlige sanksjonene som utløste et russisk mål om å være selvforsynt på stadig flere områder.

– Dermed blir det en sterkere konkurranse innenfor våre produkter. I tillegg er statlige russiske myndigheter pålagt å kjøpe russiske produkter. Her finnes det en liten åpning dersom det ikke finnes tilsvarende produkter i Russland, sier Helene Christiansen til High North News.

Starter oppdrett i Russland

En annen ringrev, for å si det forsiktig, i det russiske markedet, er nordlendingen med bostedsadresse i Bergen, Lars Sundquist. Gjennom selskapet Northern Productions selger han lodderogn, i hovedsak til Japan og Korea, etter at han fikk det russiske forbudet mot fiskeimport mitt i fleisen. Tidligere har han drevet fiskeeksport fra Nord-Norge til Russland. I dag har han ingen virksomhet i Russland, men varsler at han er på full fart tilbake.

– Jeg har samarbeidet med en russisk partner og venn i snart 20 år, og vi har gjort forskjellige ting i Russland. Blant annet har vi drevet «klondyking» på sei i Norge. Min russiske partner hadde et innfrysingsfartøy som vi la utenfor Lødingen i Nordland og frøs inn sei. 100 tonn sei i døgnet, tatt i Vestfjorden, beregnet på det russiske markedet. Så lenge seien ble frosset inn på et russisk fartøy, skiftet seien opprinnelse fra norsk til russisk, og kunne tas tollfritt inn i Russland. Så gjorde vi det samme i Finland. Der frøys vi inn brisling og østersjøsild. I tillegg har vi hatt noe smått på gang, blant annet en del fiskebiler i St. Petersburg. Der har jeg vært mer investor enn aktiv eier, og de investeringene kan jeg ikke si har kastet noe særlig av seg.

Eneste nordmann

Men nå satser altså Sundquist på nytt i Russland. Denne gangen gjennom sitt russiske selskap, Lafor. Forretningsideen er oppdrett av ørret i den gigantiske Ladoga-sjøen, som ligger i de to republikkene Karelia og Leningrad.

Ladogasjøen er Europas største innsjø.

– Navnet Lafor er en kombinasjon av Ladoga og forell, altså ørret, forklarer han.

– Nå har vi finansieringen av alt utstyr på plass. Til våren setter vi ut yngelen, og vi skal i løpet av neste år komme opp i en produksjon på 1000 tonn. Ladogasjøen er ikke bare Europas største innsjø, den regnes også som den reneste. Den er såpass stor at ved dårlig vær kan bølgehøyden komme opp i fire meter. Akvakultur er ikke noe nytt her. Det oppdrettes omlag 30 000 tonn der nå, stort sett bare ørret. Dette er altså ikke noe pionerprosjekt, men jeg blir den eneste nordmann som kommer til å være med det. 1000 tonn til neste år skal økes til 3000 tonn, sier Sundquist.

Lars Sundquist har vært i Russland på det han kaller jevnlig basis siden 1990. Men det er første gang han er i «The Far East». Han har hovedfag i russisk fra Universitetet i Tromsø, i tillegg til å være ingeniør innenfor bygg og anlegg.

– En veldig svak ingeniøreksamen, så har du bruk for en ingeniør, så ikke ring meg, sier Sundquist.

Slutt over natta

Russisk oppdrett av ørret har han derimot greie på, tror han.

– Dette har jeg tro på. Jeg tror ikke det blir kjempestore penger, men jeg tror det blir hyggelig. Så langt har jeg tjent pengene mine i Norge, og brukt dem i Russland. Nå er det på tide å snu litt på det. Jeg er i Vladivostok for å se på mulighetene i dette geografiske området. Det er enorme ressurser her, og jeg kunne godt tenke meg å se mer på fiskeridelen. Akvakultur er litt vrient på grunn av værforholdene, mens det som er opp i dagen her, er nærheten de store markedene. Over «sundet» her har du Japan, og rundt hjørnet har du både Korea og Kina. De store markedene er mye nærmere her enn når du tenker på laksen som går med fly fra Norge.

– Hva har sanksjonene betydd for dine muligheter til å drive business i Russland?

– Veldig mye. Vi solgte fisk og lodderogn inn til Russland. Det ble det slutt med over natta da Russland satte inn motsanksjoner. Men for oss ble det ingen krise, mer et spørsmål om omstilling til nye markeder, sier Sundquist, som i likhet med mange andre norske bedrifter nå satser stort på det russiske markedet.