Oulu er godt utviklet, Bodø har gode forbindelser, og så er det Anchorage…

Forskerne Andreas Raspotnik, Ragnhild Grønning og Victoria Herrmann har nylig publisert artikkelen ‘A tale of three cities: The concept of smart sustainable cities for the Arctic’ i tidsskriftet Polar Geography. Der undersøker de tre arktiske byers strategier på ulike stadier i byenes respektive «smart by»-utvikling.

Anchorage (USA), Bodø (Norge) og Oulu (Finland) er de tre utvalgte byene i denne komparative studien, som har som mål å komme opp med mer kunnskap om utvikling av «smarte byer» i en arktisk sammenheng.

Andreas Raspotnik er seniorforsker ved Nordområdesenteret ved Nord universitet i Bodø. Han fokuserer særlig på EUs politikk i Arktis og på strategier for den blå økonomien i Alaska og Nord-Norge.

Andreas Raspotnik.

Smarte byer – mer enn bærekraft og teknologi

Kanskje lurer du på hva en «smart by» faktisk er? Ifølge studien «har smart by-konseptet blitt utviklet som en metode for å beskrive byer som attraktive steder for å jobbe og bo, byer som lover bedre livskvalitet gjennom smart styring av byens ressurser og bruk av moderne teknologi».

I et intervju med High North News utdyper Andreas Raspotnik:

- Jeg tror det er mer et slags slagord, i all hovedsak et moteord man bruker for å vise at en by og beslutningstakerne i den er fremtidsrettet og har forstått utfordringene og mulighetene som hører med til det 21. århundret. Jeg mener; ingen vil ha en ‘dum by’, ikke sant?

- Det interessante er mer hvordan vi definerer smart. Hva er smart i by-sammenheng, og i vårt tilfelle; en arktisk by-sammenheng?

Det handler i virkeligheten om å involvere innbyggerne og om hvordan man gjør livet i byen mer attraktivt, effektivt og sogar mer bærekraftig, gjennom å dra nytte av mulighetene som ligger i analyse av store mengder data. Det er likevel en demokratisk prosess og handler ikke bare om 5G og tilhørende infrastruktur.

Brukt i en nordlig kontekst

De siste årene har det blitt utført mye forskning på konseptet «smart by». Men RAspotnik, Grønning og Herrmann ser på det i en arktisk kontekst. Å sammenligne byer innenfor det enorme området som kalles Arktis byr imidlertid også på utfordringer. Ettersom hver by har sine særegne trekk, vil også strategiene variere.

Det finnes mange slags «Arktis», og det finnes også mange slags arktiske byer. Man kan knapt sammenligne Anchorage med Bodø eller Oulu. De er ulike i kraft av sine individuelle historier, geografien, og også ut fra sine respektive nasjonalstater.

- Først har du Oulu, som har blitt beskrevet som en ideell «smart by» i flere tiår allerede, på grunn av sin omfattende elektroniske industri og andre aktiviteter innen high-tech. Nokia var for eksempel en nøkkelaktør. Smartheten her, i alle fall etter min oppfatning, handler mye om hvordan teknologi og innovasjon kan bidra til å utvikle den byen – i samarbeid med innbyggerne, naturligvis.

- Oulu er godt utviklet, Bodø har gode forbindelser, og så er det Anchorage. I Anchorage er det vanskeligere å finne ordet «smart» i byutviklingsstrategien, sier Raspotnik.

- Det er vanskelig å utføre denne sammenligningen innen Arktis. Mange tenker på Arktis som en homogen region, men det er veldig mange ulike aspekter innenfor denne regionen. Ikke bare fra et klimaperspektiv, men også med tanke på avstander og geografi.

I denne sammenheng peker Raspotnik på at noen av hindringene for utviklingen av smarte byer, spesielt for beslutningstakere, kan være at det er vanskelig å vite på forhånd hva en smart by er og hva man ønsker å oppnå.

- Jeg tror problemet mest sannsynlig er å ikke egentlig vite hva du vil på forhånd, og så kaller man det bare for en smart-strategi, kanskje i mangel på en god definisjon av hva det er for noe.

Han viser til at «smart» kan bety ulike ting i byer som ligger i utkantstrøk sammenlignet med byer som har en million mennesker. Strategien må være tilpasset det lokale samfunnet uten å være en blåkopi fra andre:

- Hver enkelt by har sine unike utfordringer.

«Smarte byer» - en løsning på avfolkningen i Det høye nord?

Ifølge studien «har smart by-konseptet blitt utviklet som en metode for å beskrive byer som bo attraktive steder for å jobbe og bo, byer som lover bedre livskvalitet gjennom smart styring av byens ressurser og bruk av moderne teknologi».

Mange områder i Arktis, uansett land, opplever befolkningsnedgang som en varig trend. Nordland fylke, hvor Bodø ligger, opplever både økonomisk vekst og befolkningsnedgang. I følge Indeks Nordland, en rapport som sammenligner Nordland med resten av landet, sank befolkningstallet i både Nordland, Troms og Finnmark i 2019.

Foto: Ernst Furuhatt, 2015. Stormen bibliotek.

Et nøkkelspørsmål som må stilles er hvordan man skal tiltrekke seg tilstrekkelig mennesker og arbeidskraft til at det økonomiske maskineriet i denne regionen fortsatt skal fungere.

Et spørsmål er om «smarte byer» i nordområdene kan bidra til å gjøre byene mer attraktive å bo og leve i. Raspotnik bemerker at selv om «smarte» byer kanskje ikke trekker mennesker i og av seg selv, vil det å ha denne statusen kunne bidra til å gjøre en by mer attraktiv hvis man har mange av de samme mulighetene som også finnes i større byer lenger sør.

- På den ene siden kan det være en bidragende faktor. Hvis du ser på det fra et rent teknologisk perspektiv, har du raskere internett, og dermed er folk bedre forbundet med hverandre og med verden utenfor, sier han.

- Generelt sett kan en smart by-strategi definitivt være en måte å få flere til å flytte hit på. For du gir dem en mulighet til å selge sine produkter hvis de utvikler noe for verden utenfor, eller kanskje du gir dem muligheten til en mer fleksibel livsstil.

- Med tanke på å trekke til seg en større og yngre arbeidskraft, tror jeg vi trenger å minnes om at ikke alle unge mennesker vil være teknologer og utvikle en app.

- Så selv om man utvikler raskere internett, bredband og kobler alle sammen opp på 5G-nett, betyr ikke det at disse folkene vil ha lyst til å jobbe i teknologisk sektor. Spørsmålet er egentlig hva annet vi kan bidra med, basert på det. Kanskje kan man sørge for utdanning i den sammenheng. Eller er det bare ved å koble folk til verden utenfor at vi skaper attraktivitet? Man kan ikke automatisk anta at det å utvikle bedre infrastruktur for internett får folk til å bytte jobb fra frisør til forsker, eller til noe hvor de må sitte foran en pc og utvikle et eller annet.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.