Ordførere vil bli hørt i den arktiske debatten

Det eksisterer ingen formaliserte muligheter for å involvere lokalsamfunn i arktiske politiske beslutningsprosesser. Som et resultat blir beslutninger som berører arktiske samfunn ofte tatt hundrevis av kilometer unna. Det vil ordførere i hele Arktis nå gjøre noe med. 

Torsdag stiftet 11 av dem Arctic Mayor’s Forum, en organisasjonen som har som mål å gi lokale myndigheter en høyere stemme når det gjelder utviklingen av Arktis.

Beslutninger tas langt vekk

Charlotte Ludvigsen, ordfører i Sermersooq, Grønland leste i The Guardian at Donald Trump ville kjøpe landet hennes.

– En ekstrem sak, men dessverre ikke veldig overraskende. Diskusjonene om Arktis tas i større og større grad langt vekk fra de lokale myndighetene. Vi må stå sammen for å sikre at våre stemmer blir hørt, at vi blir tatt med på råd. Politiske og sosiale spørsmål må tas så nært innbyggerne som mulig, sa hun.

Ludvigsen håper etableringen av et arktisk ordførerforum vil bidra til at de blir tatt med på beslutninger som berører innbyggerne i de respektive byene.

– Bare på den måten kan vi sikre at de blir hørt, å legge til rette for gode liv og bærekraftige lokalsamfunn i Arktis.

Sermersooq-ordføreren sier videre at selv om de ulike lokalsamfunnene er forskjellige på mange måter, er det også mange fellesnevnere.

– Klimaendringene og turisme, for eksempel. Gjennom mer dialog, kan vi forhåpentligvis styrke båndene oss imellom, ikke bare innen offentlig sektor, men næringslivet på tvers av landegrensene. Dette trenger vi for å tiltrekke oss flere folk og nye næringer, sier hun.

“Nothing about us without us”

Ásthildur Sturludóttir, ordfører i Akureyri på Island, tror det er helt avgjørende å få store kompliserte spørsmål, for eksempel om klimaet, forankret i folket og lokalsamfunnene.

– Vi må tenke globalt, men handle lokalt, og her har vi ordførere en unik mulighet til å bidra til å gjøre lokalsamfunnene til utposter.

Hun mener det offentlige og det private spiller en viktig rolle i arktiske spørsmål, men vil at denne rollen skal styrkes og gjøres enda større.

– Den avtalen vi signerte i går er et viktig steg mot å gi 13 byer en stemme i saker som berører oss, sa hun og avslutter:

– Nothing about us without us.

Sikkerhet er mer enn forsvar

Madeleine Redfern, ordfører i Iqaluit, Canada, vil at lokale myndigheter skal tas med på råd, i både nasjonale og internasjonale fora.

– Gjennom å få dele våre erfaringer, får vi brakt våre realiteter inn på den internasjonale arenaen. Realiteter som at mindre permafrost gjør at pålene husene våre er bygget på er i ferd med å ødelegges – noe som vil koste billioner av dollar.

Redferd er også opptatt av at sikkerhetsbegrepet utvides til å handle om mer enn forsvar.

– Sikkerhet for oss handler om å ha nok mat, et utdanningstilbud, stabilitet og god helse, påpekte hun.

Hun håper rollen til det nye ordførerforumet vil handle om mer enn bare erfaringsutveksling og nettverksbygging.

– Vi må sikre at det som skjer «på bakken» når opp til der beslutningene tas. Og at «de der oppe» aldri glemmer hvem vi er og hva vår rolle er i utviklingen av bærekraftige samfunn.

Må være på samme scene

Kristin Røymo, ordfører i Tromsø, Norge, setter pris på at tonen og diskusjonene mellom ordførerne i Arktis er preget av forståelse og tillit i spørsmål som er viktige for både mennesker og natur. I motsetning til tonen i den internasjonale debatten.

– For det handler jo ikke bare om å overleve, men om livskvalitet og sikkerhet blant folk som lever under samme forhold som en selv, sier hun.

Røymo kjenner, i likhet med mange av de andre, på følelsen av å være få og veldig langt fra både hverandre og der beslutningene tar.

– Men i dag er heldigvis ikke den fysiske avstanden lenger noe hinder for å snakke sammen. Og jeg har lært at det vi strever med i Tromsø er noe de også strever med i Anchorage: Mangelen fagfolk på den ene siden, og frafall i skolen på den andre, sier hun, men understreker:

– Vi trenger at folk bor i Arktis, også under endrede forutsetninger. Og verden trenger også at folk bor her. Samtidig vet vi at  det ikke er mulig for en internasjonal politiker eller en kinesisk businessmann å forstå hvilke behov som må møtes for å få folk til å ønske å bli. Vi er de eneste som kan besvare det spørsmålet. Og for å få til det, må vi være tilstede samme scenene som spørsmålet blir stilt, oppsummerte hun.  

Optimister

Ethan Berkowitz, ordfører i Anchorage, Alaska, opplever også at ordførerne er tett knyttet sammen, tross de lange avstandene.

– En annen ting som vi har til felles, er at vi er optimister og pragmatikere.  

Anchorage-ordføreren mener mange ser nordover med bare et mål for øyet, profitt, og uten å tenke på eventuelle konsekvenser for dem som bor der.

– Vi sliter med tilgang på mat, drivstoff og kommunikasjon. Og vi venter på at privat sektor skal komme til unnsetning, fordi myndighetene ikke gjør det. Skal vi besøke hverandre, må vi først fly sørover, for så å dra nordover igjen. Så er det den strategiske betydningen, som vi så et tåpelig eksempel på da Trump ville kjøpe Grønland. Vi må sørge for at folket blir hørt. Og med Arctic Mayor's Forum har vi fått den muligheten, oppsummerte han.