Nytt nordnorsk kapitalfond trenger 250 millioner kroner

I den siste stortingsmeldingen om nordområdene står det at regjeringen skal lyse ut et mandat til å forvalte et fond med statlige og private midler. Fondet skal bestå av 50 prosent statlige midler og 50 prosent private midler. Fondet skal være lokalisert i Nord-Norge og innrettet mot de delene av markedet hvor det er ønskelig med mer kapital enn hva kapitalmarkedet allerede tilbyr.

Svenn Are Jenssen er daglig leder ved Kunnskapsparken Bodø og han er veldig positiv til initiativet fra regjeringen. 

– Vi trenger kapital og folk. Og vi er nødt til å ta regien på sentraliseringen som pågår, fordi den kommer ikke til å stoppe, sier Svenn Are Jenssen, administrerende direktør ved Kunnskapsparken Bodø (Foto: KPB)

– Dette er kanskje det som er nærmest implementering som følge av nordområdemeldingen. Næringsliv og nordnorske kunnskapsmiljøer har etterspurt tiltak som dette, og dette har regjeringen hørt på. Det ble sagt da fondet ble presentert at størrelsen på fondet skulle bli på omtrent en halv milliard. Det å reise 250 millioner kroner i privat kapital er ikke gjort over natten, derfor må fondet innrettes slik at det blir attraktivt for private investorer. 

Ikke et nordområdefond

Tror du fondet blir en lokal verdiskaper, eller kan det risikere å bli et finansinstrument som skaper verdier for eiere utenfor Nord-Norge? Kan man sikre at fondet blir en samfunnsbygger i nord?

– Kapitalens mekanismer fungerer slik at det er vanskelig å sikre fondet på denne måten. Hvis man bruker risikokapital for å bygge opp en virksomhet, må man erkjenne at på et eller annet tidspunkt kommer eierne til å selge, og da er det ikke sikkert at de nye eierne sitter i landsdelen. Hadde man ikke erkjent dette, hadde vi verken hatt PowerOffice, Dips eller Catch, eller noen av de andre virksomhetene som er solgt videre i det siste, sier Jenssen, og fortsetter:

– Det er en del ting som må avklares, og det er ikke sagt at dette skal være et nordområdefond. Slik jeg leser dette, er dette et fond som skal være nasjonalt og kan investere i hele Norge. Dette tror jeg er smart. Hvis fondet skal tiltrekke seg privat kapital, burde man begrense fondet minst mulig. 

Høykompetansejobber

Nord-Norge trenger flere høykompetansejobber, og et viktig aspekt med fondet er at det skal etableres et forvaltningsmiljø i Nord-Norge. 

– Effekten av et slikt fond er man bygger opp en forvaltningskompetanse i nord. Denne kompetansen er verdifull og varer ut over levetiden til fondet. Denne kompetansen vil jo bli værende i landsdelen så lenge man klarer å opprettholde investeringsaktiviteten. Man må kunne anta at et slikt forvaltningsmiljø genererer nye fond etter at dette fondet lukkes om X antall år, avslutter Jenssen. 

Liv B. Ulriksen er konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge og sier til High North News at hun er optimistisk til at fondet vil lykkes. 

– Det legges vekt på å skape arbeidsplasser i Nord-Norge og å få flere folk i arbeid. Det er bra. I tillegg er det satsinger på forskning og utvikling. Dette er viktig med tanke på klimaperspektivet, og for omstillingen som kreves i næringslivet i Norge, sier Liv B. Ulriksen. Foto: Sparebank 1 Nord-Norge

I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget midler til et såkornfond forvaltet fra Nord-Norge, men forvalteren som ble valgt, lyktes ikke i å tiltrekke seg tilstrekkelig privat kapital for å etablere fondet.

Tror du det nye fondet vil lykkes i å tiltrekke seg nok privat kapital?

– Jeg tror forutsetningene for et slikt fond er bedre i dag enn det var for bare få år siden. Deler av næringslivet i Nord-Norge er mer solid i dag, og enkelte har bygd opp kapital over flere år. Denne kapitalen kan brukes i et slikt fond. Landsdelen har også noen klare naturgitte fortrinn og forutsetninger i nord som gjør at et slikt fond burde ha en god sjanse for å få det til. Vi begynner også å få en del gründere og oppstartsbedrifter som har vist at de klarer å få det til. 

Er det aktuelt for SpareBank 1 Nord-Norge å investere penger i fondet?

– Dette er ikke en naturlig arena for SpareBank 1 Nord-Norge å være inne på egenkapitalsiden av. Det skyldes to ting. Vi er først og fremst en bank, og vi er en bank som er eid av Nord-Norge. De midlene som vi kanaliserer til bedrifter, lag, foreninger og gode intensjoner er ikke av en sånn karakter at de kan gå inn som en andel i et slikt fond, Ulriksen legger til:

– Det er nok mer aktuelt for SpareBank1 å bidra med kompetanse, rådgivning og nettverk, hvis det etableres et forvaltningsmiljø i nord.

Kapitalbehov i Nord-Norge

Bjørn Audun Risøy er administrerende direktør i Momek Invest. Momek er et investerings- og innovasjonsselskap med base på Helgeland. Risøy er spent på hvilke investeringsprinsipper fondet skal basere seg på. 

Bjørn Audun Risøy er daglig leder i Momek Invest AS. 

– Dette er et interessant tiltak. Nå er det enda ikke lagt ut noe informasjon om hvordan dette fondet skal rigges. Det er et kapitalbehov for nye investeringer i Nord-Norge innenfor flere næringer, sier Risøy og legger til:

– Vi er veldig positive til initiativet og venter i spenning på hvordan rammene for fondet skal se ut. Før vi vurderer å gå inn med penger, i fondet må vi se hvilke forutsetninger og hvilke prinsipper fondet skal basere seg på, avslutter Risøy.  

Trond Yngve Haukanes er daglig leder for Øst-Finnmarkrådet. Han mener staten ikke burde låse seg på en fast prosentandel privat kapital for at fondet skal opprettes. 

Trond Yngve Haukanes er daglig leder for Øst-Finnmarkrådet. (Foto: Privat)

– Det er positivt at de ønsker å opprette et nytt fond som skal fremme lokalt eierskap. Det er viktig at fondet ikke blir for komplisert. Regelverket for å få penger ut av fondet må ikke være så vanskelig at bedrifter og grundere kvier seg for å gå inn i fondet. Hovedvekten av bedrifter i Norge er små og mellomstore, og fondet burde innnrettes mot disse miljøene, sier Haukanes og fortsetter:

– Det er ingen tvil om at det er behov for mer kapital innenfor næringslivet i nord. Men fondet må tilpasses den virkeligheten vi har her oppe. Det er mange små og mellomstore bedrifter som møter veggen fordi de ikke får tilgang på den kapitalen de trenger for videre utvikling. Det kan være vanskelig å få private investorer til å gå inn med midler inn i et slikt fond. Derfor burde ikke staten låse seg i en fast prosentandel privat kapital for at fondet skal bli opprettet.

Nordområdemeldingen kan leses i sin helhet her.