Nyhetsbrev: Nyhetsbrev: "Vi konstruerer aktivt den hukommelsen som passer inn med det verdensbildet vi har"
Torsdag møtte Arne O. Holm den drøyt 70 år gamle, men fortsatt like aktive og innflytelsesrike Mary Simon, i Ottawa. Intervjuet med henne vil bli publisert senere. Historien som ble skrevet i Ottawa i 1996, er verdt å minne om i ei tid hvor internasjonalt samarbeid framstår som både komplisert og faretruende.
Kjære leser!
"Ute av syne, ute av sinn" er et velkjent ordtak. Et ordtak som kan virke treffende på måten verdens politikere håndterer klimaforandringene som kommer snikende på oss, ikke veltende over oss, men som folket som bor langt her oppe i nord – selv om vi ikke er så mange - allerede kjenner på kroppen. Mars blir, ifølge Meteorologisk institutt, den hundrede måneden med temperaturer over normalen på Svalbard.
Men mange har nok undervurdert dagens ungdom, som nå har tatt bladet fra munnen og nekter å bli overhørt i klimaspørsmålet. Omtrent samtidig som ny forskning publiseres, som antyder at Polhavet kommer til å bli isfritt på sommertid i løpet av de kommende tiårene, skulker 40.000 norske ungdommer skolen i protest mot foreldregenerasjonenes sviktende handlekraft.
Et par dager senere setter Dagbladet et kritisk søkelys på aktører som selger klimakvoter. «Vi kikket under panseret på den en av de største aktørene, Chooose. Det vi fant så ikke pent ut», innledes en kommentar som følger artikkelen der Dagbladet beskylder det norske klimakvoteselskapet for å ha bygd seg opp på villedende markedsføring og at kjøp av klimakvoter bare hjelper for å lette på kjøpernes samvittighet, ikke klimaet. Noe som selvsagt avvises av Chooose.
Jeg skal ikke gi verken den ene eller den andre rett, men jeg hang med opp i en uttalelse fra Chooose-gründer Andreas Slettvoll på Dagsnytt 18 mandag, der han argumenterer for hvorfor det bør finnes et marked for dårlig klimasamvittighet.
«Det har lenge vært big business å ødelegge kloden. Det er på tide at det blir big business å redde den også».
En idé til nordnorske gründerspirer kanskje? For dem er det altfor få av, skal vi tro konsulentselskapet Menon Economics, som i en fersk rapport skriver at det i Nord-Norge de siste 15 årene har blitt etablert 101 bedrifter per 1000 innbygger. Det samme tallet for hele landet er 141, eller 40 prosent høyere. «Det finnes mange slike bedrifter i her i nord, men svært få har blitt virkelig store. I Nord-Norge er det bare Consto som har klart å omsette for en milliard i løpet av noen få år, påpekes det i rapporten», der det spørres: «Er det vanskeligere å lykkes i Nord-Norge enn andre steder, eller handler det om mangel på kompetanse og vilje?»
Men la oss gå tilbake til hukommelse. Eller mangel på sådan. Georg Johannessen, som var Norges første professor i retorikk, uttalte en gang at «Noen bør ønske å huske hva noen nødvendigvis ønsker at noen bør glemme».
For igjen har vi opplevd en dramatisk redningsaksjon til sjøs. Denne gangen utenfor Mørekysten, da cruiseskipet Viking Sky mistet all motorkraft med nærmere 1400 mennesker om bord. Hendelsen i Hustadvika har blåst nytt liv i debatten om beredskapen i nord. For hva om dette hadde skjedd lenger nord? har mange spurt seg.
Og med Northguider-forliset i desember friskt i minne, er det er betimelig spørsmål. Eller har vi allerede glemt det? Må det virkelig et cruiseforlis i Nord-Norge til før det skjer noe?
«Vi trenger å sette en kommisjon som skal se på nettopp beredskapen i lys av den nye cruisetrafikken, og på fiskeriaktiviteten som flytter seg stadig lengre nord», sier Odd Jarl Borch, som er professor ved Nord universitet. Han synes det er et stort paradoks at det er bransjen selv og kunnskapsinstitusjoner, og ikke Justisdepartementet, som har gått i bresjen for å igangsette et arbeid som kan se inn i krystallkulen og identifisere framtidens behov. Om det henger sammen med at Solberg-regjeringen nettopp har utnevnt sin sjuende justisminister på fire år, forblir et ubesvart spørsmål.
Men så langt har Borch talt for døve ører.
Vi konstruerer aktivt den hukommelsen som passer inn med det verdensbildet vi har. Og verdensbildet til klimahistorikeren Sverker Sjölin er svært interessant lesing. Om han taler for døve ører, gjenstår å se, men den engasjerte svensken gir seg i alle fall ikke. I et stort intervju med High North News drar han paralleller mellom klimakrisen og en stadig mer nasjonalistisk og populistisk verden. Nye tanker, i alle fall for undertegnede, og kanskje for deg også?
High North News har I dag publisert den første av en rekke analyser om Arktis sett utenfra, skrevet for UTSYN. Dagens er signert Terje Bruøygard, tidligere sjef for Telemark Bataljon og tar for seg de amerikanske perspektivene.
Med disse sakene, og sjefredaktør Arne O. Holms betraktninger etter møtet med Arktisk Råds mor og fjorårets High North Hero, Mary Simon i Canada, ønsker vi dere alle en riktig så god helg. Og velkommen til konferansen High North Dialogue neste uke, der blant andre statsminister Erna Solberg og en rekke utenlandske ambassadører kommer, og hvor en ny High North Hero skal kåres.
Siri Gulliksen Tømmerbakke
Nyhetsredaktør, High North News