Ny rapport: Nord-Norge kan bli et arktisk "Silicon Valley" innen 2040
Kartlegger Nord-Norges vekstmuligheter mot 2040: Jan Dietz fra Dietz Foresight og forsker Andrei Mineev fra Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen Nord universitet. (Foto: Trine Jonassen)
Mulighetene for at Nord-Norge kan bli høyteknologisk landsdel innen 2040, er et av fire scenarier forskere ved Nordområdesenteret har utarbeidet i en ny rapport. Men veien dit er brolagt med utfordringer. Blant annet mangelen på kvalifisert arbeidskraft.
– Vi ser at Nord-Norge står overfor noen viktige veivalg. Tre ting må skje for at Nord-Norge skal bli et slags arktisk Silicon Valley, sier en av forskerne bak rapporten, Andrey Mineev ved Nordområdesenteret, i et intervju med NRK radio.
Rapporten «Nord-Norge 2040: Scenarier for næringslivet» som ble lansert fredag, viser fire scenarier for hvordan landsdelen kan utvikle seg de neste 20 årene.
I det mest optimistiske fremtidsbildet beskrives Nord-Norge som et slags «Silicon Valley» i Arktis der regionen har blitt «en høyborg for blågrønn vekst», og landets mest fremtidsrettede næringsregion.
Med en kombinasjon av fornybar energi, bærekraftig utvikling og høyteknologiske løsninger, peker rapporten på hvordan Nord-Norge har potensialet til å tiltrekke seg investeringer, talenter og innovasjon på en skala regionen aldri før har sett.
Ifølge rapporten ligger Nord-Norge an til å få til dette, gitt at forutsetningene er på plass. Men veien dit er lang, mener forskeren. Blant annet finnes det ingen kortsiktig løsning et av de største problemene; arbeidskraft.
Interesser som reindrift og naturvern har ikke lenger vetorett i kompliserte, kontroversielle næringspolitiske spørsmål
For å lykkes må følgende være på plass:
For det første må Nord-Norge få tilgang til kvalifisert arbeidskraft. For det andre må regionen få tilgang til mer fornybar energi og ressurser. Og for det tredje må Nord-Norge i større grad foredle og bruke egne ressurser.
– Råvarer og energi fra landsdelen må brukes her for å produsere mer avanserte råvarer og tjenester i stedet for å eksportere råvarene, forklarer Mineev.
Og så langt har ingen funnet en god løsning på hvordan regionen skal klare å utdanne, tiltrekke og beholde nok kvalifisert arbeidskraft.
Nok energi og utvikling av teknologi er også et lang lerret å bleke for landsdelen. At landsdelen framstår som splittet, er også en utfordring.
Andrei Mineev er forsker ved Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen Nord universitet. (Foto: Nordområdesenteret)
"Nord-Norge er en langstrakt og oppsplittet landsdel som sjelden opptrer med felles stemme", heter det i rapporten.
– Det er viktig at Nord-Norge nå blir prioritert på nasjonalt nivå. Det må også jobbes for et bedre strategisk samarbeid mellom alle de nordlige regionene på Nordkalotten, mener Mineev.
Nordområdesenteret ved Nord universitet i samarbeid med Kunnskapsparken i Bodø og Dietz Foresight står bak rapporten, som skal presentere "et friskt blikk" på vekstpotensialet i nord etter turbulente år og en endret sikkerhetssituasjon i Europa.
Spørsmålene forskerne har prøvd å besvare er:
Kan vi sikre nok folk og den rette kompetansen? Hvordan kan næringslivet drives på en bærekraftig måte? Og hvordan kan vi være i forkant med innovasjon?
