Ny forskningsrapport: Oppdrettsnæringen forskjellsbehandles 

Både sittende og tidligere regjeringer har uttalt at norsk oppdrettsnæring skal vokse, på en miljømessig forsvarlig måte. Nå mener forskere fra flere sentrale institusjoner at havbruksnæringen forskjellsbehandles når det kun er miljøet som legges til grunn for vekst.

Forskere fra Nofima, UiT Norges Arktiske Universitet, Universitetet i Stavanger og NTNU har kartlagt rammeverket for norsk oppdrett, og finner flere forbedringspunkter for byråkratiet. 


Snevert bærekraftfokus

I den nye rapporten peker blant annet på forvaltningens snevre bærekraftfokus, og forsker Roy Robertsen uttaler til NTB at oppdretterne har strengere kriterier å leve etter enn andre bransjer. Han sammenligner både med oljeindustrien, landbruk og gruveindustri.

- Havbruksforvaltningens bærekraftfokus er ensidig rettet mot miljømessig bærekraft, og fokuserer på få miljøparameter, sier seniorforsker Otto Andreassen i Nofima. Han mener man må inkludere sosial og økonomisk bærekraft i vurderingene om en skal oppnå målet om bærekraftig utvikling.  

For å kunne si at næringsveksten er bærekraftig må det tas hensyn til alle de tre pilarene i bærekraftsbegrepet, miljømessig, sosial og økonomisk. 


Urettferdig?

Rapporten peker også på at det stilles strengere bærekraftskrav til havbruksnæringen enn for andre mat- og ressursbaserte næringer. For havbruksnæringen er det kun miljømessige hensyn som legges til grunn, mens det for andre bransjer veies opp mot den sosiale- og økonomiske bærekraften. 

Seniorforsker Otto Andreassen sier det er kun miljømessige hensyn som legges til grunn for vekst i oppdrettsnæringen, og spør retorisk: - Hva om det var slik for andre ressursbaserte næringer, slik som olje, landbruk, fiskeri eller mineralvirksomhet? I et intervju på Nofimas nettside viser han til at landbrukets fotavtrykk, kulturlandskapet, har stor aksept, og det settes sågar inn betydelige ressurser på å bevare det. Fotavtrykk fra havbruksnæringen aksepteres i mye mindre grad enn fotavtrykk fra andre næringer. 

Ulik behandling av hva som er bærekraftig i ulike næringer fører til negativ konkurransevridning. Politikerne bør legge til grunn mer næringsnøytrale bærekraftprinsipper for alle mat- og ressursbaserte næringer mener Otto Andreassen. 


Vanskelige tilpasninger

Rapporten er en del av prosjektet "Effekter av rettslig rammeverk i havbruksnæringen - regelverksforenklinger", som har som hovedmål å komme med forslag til forenklinger av dagens regelverk og praktiseringen av dette. 

Undersøkelser viser at dagens lovverk gjør det vanskelig å gjøre raske tilpasninger og endringer. Selv mindre justeringer krever fullstendig lokalitetssøknad, og skaper ekstra arbeid både for næringen og forvaltningen. 

Havbruksnæringen er regulert av mange ulike lover, og det er flere ulike etater som er ansvarlig for de ulike lovene. Under planlegging av kystsoner møtes statlig forvaltning og lokalt selvstyre, og at disse to ikke er samkjørte kan føre til at det oppstår spenninger som hindrer gode løsninger. 

Et annet problem som er avdekket er mangelfulle veiledere for saksbehandling og utredning, noe som gir stort rom for å utøve skjønn, og igjen mindre forutsigbarhet for dem som er næringsutøvere. 


Enklere og mer forutsigbar

Forskerne bak rapporten ønsker en mer helhetlig forvaltning som er mer samordnet enn i dag, hvor hensynet til andre brukere og interesser i kystsonen inngår.

Om oppdrettsnæringen skal ha mulighet til å vokse må det på plass en enklere, mer næringsnøytral og helhetlig forvaltning. 


Nederst på denne siden finner du lenke til hele rapporten.