Norsk eksport til Russland øker kraftig. Handelskammer ber maritim sektor følge med i timen

– Selv om nivået på norsk eksport er lavt sammenlignet med tiden før de restriktive tiltakene ble innført i 2014, er det gledelig at økningen fortsetter, sier Jarle Forbord, leder i Norsk-russisk handelskammer, som jobber for å fremme av mer handel mellom Norge og Russland.

Tall fra handelskammerets 2019-rapport viser at norske bedrifter eksporterte varer for drøyt tre milliarder kroner til Russland i fjor. Dette er en økning på 23,1 prosent siden 2018. Det er spesielt innenfor salg av maskiner og teknisk utstyr til maritim sektor at økningen er størst.

I kroner utgjør denne eksporten til Russland nå 1,3 milliarder kroner, en vekst på over 60 prosent på ett år.

Handelskammeret har de siste årene jobbet hardt for å få opp eksporten av norsk teknologi og utstyr innen oppdrettsnæring til Russland. Dette arbeidet bærer nå frukter, sier Forbord.

– Det er svært lenge siden vi har sett en slik økning innen teknisk eksport. Det er svært gledelig, sier han, og understreker at handelskammerset jobber for at eksport innen maritim sektor skal fortsette å øke.

Betalingsproblemer

Det har imidlertid ikke vært ukomplisert å eksportere norsk teknologi innen fiskerioppdrett til Russland. Enkelte bedrifter har opplevd problemer med å få betalt, da noen banker har vegret seg for å ta imot betaling i frykt for å bryte de vestlige sanksjonsreglene.

– Det har vært en del problemer med betalingsvansker. Banker har vegret seg for å ta imot betaling, fordi man frykter dette vil være i strid med det amerikanske sanksjonsreglementet – og at den såkalte dollarlisensen dermed står i fare. Frykten har vært at man vil framkalle en amerikansk reaksjon om man skulle ta imot denne transaksjonen. Fremdeles er Russland en liten handelspartner for Norge, sammenlignet med USA og EU, og derfor er man veldig forsiktig her, sier Forbord.

– Hvordan jobber dere for å få opp eksporten mer?

– Vi vil fortsette å promotere norsk marin sektor og bedrifter i hele Russland, i øst, i sør og i nord. Vi har gjennomført 7-8 promoteringsmøter med russisk næringsliv og skal nå sette oss ned med næringen og diskutere veien videre. Vi merker en stor interesse innenfor disse næringene for å samarbeide med Norge, sier Forbord.

Likevel, handelsubalansen mellom Norge og Russland er fremdeles stor. Den russiske eksporten til Norge var på 17,3 milliarder kroner i 2019. Rundt én tredel av dette er olje i transitt gjennom norsk territorium.

– Det er fortsatt grunn til å påpeke ubalansen i samhandelen. Vi håper at man fra russisk side vil bestrebe seg på å kjøpe mer fra Norge, sier Forbord.

– Hvorfor er handel mellom Norge og Russland viktig?

– Den er svært viktig i selg selv, fordi den bidrar til å opprettholde arbeidsplasser på både norsk og russisk side. Begge landene er store maritime stormakter, og bør ha et større og breiere samarbeid om maritim sektor. Jeg tror maritim sektor kan være sentral i den omstillingen vi ønsker i det norske næringslivet, sier Forbord, som også tar til ordet for å opprette et maritimt industrielt samarbeid mellom landene.

– Dette arbeider vi med. Vi skal i en rekke møter om dette framover. Russisk side er opptatt av lokalisering og vil at norske aktører skal etablere seg i Russland med produksjon. Enkelte av våre foretak er innstilt på det, sier Forbord.

Russland på Sunnmøre

En norsk bedrift som de siste to tiårene har gjort det godt på maritimt samarbeid med Russland er Fiskerstrand verft på Sula utenfor Ålesund.

Rolf Fiskerstrand, konsernsjef i Fiskerstrand Holding, sier reparasjon, vedlikehold og ombygging av russiske trålere står for rundt 25 prosent av selskapets årlige omsetning. Hvert år er det inne om mellom 20 og 25 russiske båter hos sunnmørsverftet, som har drøyt 110 faste ansatte og en 2019-omsetning på drøyt 400 millioner kroner. I tillegg kommer innleid arbeidskraft og underleverandører.

– Vi har jobbet opp mot russiske rederi i 20 år og har høstet en betydelig erfaring. Vi har russiskspråklige ansatte på verftet. En annen fordel er at vi ligger midt i en maritim klynge. Innen én times omkrets finner man alt av reservedeler, utstyr, underleverandører og spesialutstyr. Det gjør at det er effektivt for kundene å være her, sier Fiskerstrand, som skryter av samarbeidet med de russiske rederiene.

– Russerne er godt fornøyde med jobben vi gjør. Vi har inne mange forskjellige rederier fra Russland, men totalt er de russiske kundene veldig viktige for oss, sier Fiskerstrand.

– Hva er tipsene til andre norske bedrifter som ønsker å vokse på russisk økonomisk samarbeid?

– Man må vite hva man gjør seg i kast med. VI har brukt 20 år på å lære, og føler vi vet hva vi gjør. Det er en annen kultur og opplegg i Russland enn hjemme, men om en gjør hjemmeleksen og forbereder seg godt er det store muligheter, sier Fiskerstrand.

De russiske skipene som kommer til Fiskerstrand verft er i hovedsak trålere for fiske i Barentshavet. Fiskerstrand understreker at skipene er i god stand, og at jobbene som utføres fra deres side kan handle om modernisering og ombygging.

– Vi installerer nytt utstyr, bygger om og etablerer fiskeforedlingsfabrikker om bord. Skipene kan ligge her i seks-sju uker når de kommer inn.

– Så dette er god butikk for alle bedriftene i den maritime klyngen på Sunnmøre?

– Hehe, det må nesten hver enkelt bedrift svare for selv.

– Men dere driver ikke med dugnad?

– Nei, vi tar oss betalt, sier Fiskerstrand.