Nordnorsk næringsliv går glipp av store muligheter

Tidligere regionansvarlig i Norges forskningsråd Eivind Sommerseth, mener nordnorske bedrifter verken søker eller får midler til forskning og utvikling. Og at dette gjør dem sårbare og mindre robuste i fremtiden.

- Produktorienterte bedrifter i nord søker ikke etter forsknings og utviklingsmidler. Det er liten tradisjon med å jobbe med forskningsmiljø, og det er her den viktigste forklaringen ligger, sier Sommerseth.

Han mener produktutvikling, og det å ligge i forkant forutsetter at bedrifter jobber sammen med forskningsmiljøer, skaffer seg nettverk og får erfaring med dette.

- Bedrifter taper på å ikke være på hugget med nye produkter, og når verden endrer seg er de ikke oppdatert med det nye og moderne som markedet etterspør. Dette gjør nordnorske bedrifter sårbare for endringer i samfunnet og mindre robuste, sier han.

Forskningsrådet etterlyser interesse fra nordnorske bedrifter, særlig i jakten på ny teknologi til bruk i nordområdene og innen olje- og gass i Barentshavet. 
 

Skårer lavt

I følge Sommerseth skårer nordnorske bedrifter lavt på NHOs innovasjonsindeks.

- Det investeres lite i kunnskap og idéutvikling. Og det er stor avstand mellom akademia og bedriftene, og har ikke bedriftene ansatte som ønsker å forske, så blir det ikke noe av. Jeg mener at halvparten av de som tar doktorgrad bør ende opp i næringslivet, at det blir en langsiktig trend slik at bedrifter kan drive med forskning, sier Sommerseth.

Han mener det i mange år har vært en mobilisering opp mot nordnorske bedrifter, men at det ikke har vært særlig respons.

- Nordnorske bedrifter jobber ofte timebasert, har flinke entreprenører, men jobber lite med egne produkter og smarte løsninger. Og når man har jobbet lenge i industrien, er det fult mulig å tenke kreativt og være innovativ, finne lure løsninger og produkter til markedet, sier Sommerseth.
 

Ønsker utvikling

Anne Lise Øiesvold, teknisk sjef hos Rapp Marine i Bodø forteller at bedriften som utvikler avansert utstyr til havforskning, fiskeri og olje- og gass, er interessert i å utvikle seg og satse videre, men at bedriften har sviktet i forhold til å søke om midler til innovasjon.

- Vi har det på agendaen, vurderte å søke før jul, men ble for sent ute i forhold til søknadsfrister. Vi produserer mye med tanke på kunders behov, men jeg tenker at vi fortsatt har en del gjenstående i forhold til produktutvikling. At vi må ligge i front i kraft av kunnskap, og ikke bare utvikle på bakgrunn av kunders behov. Videreutvikling vil gjøre oss til en sterkere aktør inn mot både eksisterende markeder, men også opp mot olje- og gass hvor vi ønsker en større andel, sier Øiesvold.

Hun mener Rapp Marine har gode produkter under utvikling, og at det er rom for å søke om midler til dette.

- Vi har en ansatt som har satt seg inn i hvilke midler vi kan søke om å få, og jeg skal tipse henne om Forskningsrådet og Demo 2000-programmet. Jeg vet at vi er unike, nordnorske og har et stort internasjonalt potensiale. Og vi har behov for penger for å nå mål, sier Øiesvold.

Hun forteller at en av grunnene til manglende søking om midler også handler om endringer i ledelsen, og at ting ikke har stabilisert seg enda.

-Skal vi henge med, må vi ligge i front med teknologiutvikling, det er helt klart, sier hun.

Nylig fikk teknologibedriften Seabox 15 millioner kroner fra Norsk Forskningsråd til ny teknologi til bruk i nordområdene og Barentshavet. Et område det satses særlig på i forkant av vårens tildelinger i 23. konsesjonsrunde, og som virkelig behøver ny teknologi før nye felt utbygges.
 

Ikke kontakt med akademia

Per i dag har ikke Rapp Marine kontakt med forskningsmiljøer. Noe som ifølge Sommerseth i Norges Forskningsråd er avgjørende for å kunne utvikle nye produkter og være i forkant av markedet.

- Vi har ikke kontakt med forskningsmiljøer, men ønsker det. Særlig NTNU i Trondheim og Høgskolen i Narvik er aktuelle, sier Øiesvold.

Hun mener bestemt at et samarbeid med akademia vil være en vinn vinn-situasjon, at det kan gi inspirerende ideer, et grundigere arbeid og at man kan gå i dybden i problemstillinger. 

Sommerseth mener Rapp Marine er et godt eksempel på en bedrift som burde søkt om midler til videreutvikling og innovasjon av teknologi til olje- og gassindustrien, og finne forskningsmiljø og samarbeide med.

- Som sagt er det per i dag stor avstand mellom akademia og bedrifter i Nord-Norge, og det er da en utfordring å være offensiv, sier Sommerseth.