Nord-Norgebanen både samler og splitter landsdelen

For én måned siden la Jernbanedirektoratet (JBD) fram rapporten «Ny jernbane Fauske–Tromsø (Nord-Norgebanen)». Rapporten er Jernbanedirektoratets svar på Samferdselsdepartementets bestilling. 

Rapporten slår fast at en jernbane mellom Fauske og Tromsø vil bygge opp under alle de tre hovedmålene for transportpolitikken i Norge:

• Bedre framkommelighet for personer og gods
• Redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen og redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn
• Redusere andre negative miljøkonsekvenser.

Men: Nord-Norgebanen vil ikke bli samfunnsøkonomisk lønnsomt, mener Jernbanedirektoratet. For selv om en jernbane fra Fauske til Tromsø vil bety reduserte utslipp av klimagasser, vil prosjektet for samfunnet representere store økonomiske tap.

"Beregningene viser et netto tap for samfunnet på mellom 46 og 109 milliarder kroner", fremgår det av utredningen, som legges frem uten noen anbefaling og har høringsfrist 1. oktober. 

Jernbanedirektoratet har i vurderingen beregnet at bygging av jernbanestrekningen kan komme på 113 milliarder kroner, men med en usikkerhet på pluss/minus 40 prosent.

Oslo mot Nord

Og dermed var debatten i gang om det noen mener vil bli en av de viktigste og heteste valgkampsakene i Nord-Norge. 

Amedia-avisene i Nord-Norge var raskt ute med en meningsmåling som viste at tre av fire spurte (76 prosent) i de tre nordligste fylkene er positive til jernbane i nord. Dog er det ikke spesifisert i InFact-undersøkelsen hvilken togstrekning man støtter. 

Oppslutningen om jernbane er størst i Troms – med hele 83 prosent oppslutning. Deretter følger Nordland på 72,7 og Finnmark på 71,1 prosent. 

Om debatten var het allerede, tok den på nytt bunntenning da Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen skrev kronikken "Stakkars nordlendinger! Det er visst ingen som forstår dem". Der skriver han blant annet: Kort sagt er idéen om å bygge Nord-Norgebanen er altså så ulønnsom og dårlig at planene bør legges innerst inne i Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana". 

Nordlendingene var ikke sene om å rase tilbake mot "Oslo-folk som drikker latte og vil regne på økonomien". 

Fra narrativ til realitet 

Men er virkelig nordlendingene så samlet bak bygging av Nord-Norge-banen?

- Nei, mener politisk kommentator i Avisa Nordland, Stein Sneve. 

- Så lenge narrativet var sør mot nord, at man ikke er villig til å bruke penger på et prosjekt som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt i Nord-Norge, mens man har mange eksempler på at det gjøres i sør, var nordlendingene samlet. Men når det brytes ned til hva som skal prioriteres, er bildet annerledes, sier han. 

Han viser blant annet til statsminister Erna Solbergs uttalelser om prosjektet under et folkemøte i Tromsø, der hun uttalte at "jernbanebygging er gammeldags, og skal i enda høyere grad erstattes av mer veibasert transport, platooning og satellittstyrte autonome og ubemannede kjøretøy".

Uttalelsen ble av mange oppfattet som en latterliggjøring av prosjektet  Nord-Norgebanen og skapte sterke reaksjoner. Det samme gjorde kronikken til Gunnar Stavrum i Nettavisen. 

Splittet

Likevel mener Sneve at resultatet fra meningsmålingen ikke speiler virkeligheten i Nord-Norge. 

- Tvert imot tror jeg Nord-Norge er ganske splittet i denne saken. I Narvik mener man for eksempel at det er viktig å prioritere å få bygget dobbeltspor på Ofotbanen før man setter i gang med en jernbane til Tromsø. I Nordland, og da spesielt for helgelendingene, er det aller viktigste å få elektrifisert Nordlandsbanen. Og jeg tror heller ikke at finnmarkingene vil støtte å bruke 130 milliarder på jernbane til Tromsø dersom det betyr at jernbane mellom for eksempel Kirkenes til Rovaniemi blir nedprioritert. Til og med ordføreren i Tromsø har uttalt at hun mener man bør vurdere strekningen Narvik-Tromsø i første omgang. 

Sneve tror ikke debatten om realisering av Nord-Norgebanen kommer til å bli en stor valgkampsak. 

- Jeg er usikker på om den har kraft nok i seg til å tenne et kollektivt raseri i Nord-Norge. Bortsett fra argumentet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet, er Nord-Norgebanen mer splittende enn samlende, etter min mening. 

- Allerede en valgkampsak

Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, mener derimot at saken om Nord-Norgebanen allerede er blitt en viktig valgkampsak.

- Det tror jeg handler om de politiske strømningene vi ser her i nord og at jernbane har trådt fram som et spørsmål om likeverd mellom Nord-Norge og landet for øvrig. For eksempel har jo både Ap og Sp  blitt "tvunget" til å ta standpunkt til saken nasjonalt, og det er til og med bevegelse i Fremskrittspartiet i Nordland, argumenterer han. 

Utredningen fra Jernbanedirektoratet ble en katalysator for jernbanedebatten i nord, men Fjellheim mener det er interessant at den har fyrt seg opp slik den har.

Advarer mot retorikken

I en kommentar på Nordnorsk debatt mandag, etter flere uker med retoriske drittpakker mellom nord og sør, går han ut og advarer mot det han mener minner om et partipolitisk kretsmesterskap om Nord-Norgebanen. 

Han sikter da spesielt til SV, som aller tydeligst har trykket saken til sitt bryst i valgkampen. 

- SVs budskap er at "ingen av de andre partiene er til å stole på" i denne saken. Men realiteten er at det er bevegelse i flere leire og at det tas små skritt i riktig retning. 

Men en ting kommentatorene i Bodø og Tromsø er enige om, er at Nord-Norgebanen har potensial i seg til å bli den neste store regionale stridstemaet. 

- Nord-Norge har tradisjon for krangling og regionale konflikter, og jernbanesaken har alle forutsetninger for å bringe fram motsetninger og skape spenning, spår han avslutningsvis. 

Mener målingen har en svakhet

Christian Senning Andersen, sjefredaktør i Fremover sier til High North News at han mener meningsmålingen, som riktignok Fremover har vært med på å betale for, har svakheter.

- Jeg ser i ettertid at meningsmålingen har en svakhet, for spørsmålet fanger ikke godt nok opp om Nord-Norge faktisk er samlet om jernbane eller ikke. Å gå for jernbane vil nødvendigvis ha konsekvenser for andre prosjekter, men det er ikke sikkert man tenker over når man får spørsmålet "er det riktig å bygge ut jernbanen i Nord-Norge?", sier han og fortsetter: 

- Det blir som å spørre om man ønsker brostein i oppkjørselen sin, uten å legge til at det vil bety at du må klare deg uten vinduer i huset.

Han synes det er synd for debatten at de ikke har klart å fange opp dette også i meningsmålingen.

- Hva er vi villig til å ofre for jernbane? Det hadde det vært interessant å få svar på. Jeg mener vi har prosjekter som det er viktig at vi prioriterer før Nord-Norgebanen, som for eksempel dobbeltspor på Ofotbanen. Det er veldig viktig for godstransporten å øke kapasiteten her.

Nord-Norgebanen må vente

Andersen tror oppfatningen i Narvik-samfunnet er at Nord-Norgebanen må vente.

- Det er ikke så mange er som tror på at man vil klare å flytte nok verken person- eller godstrafikk over på jernbane. 

Han påpeker videre at 75 prosent av alle dagligvarene til landsdelen transporteres via Ofotbanen.

- Og ved å bruke bare halvparten av de pengene det vil koste å bygge Nord-Norgebanen, vil man kunne få en oppgradert riksvei mellom Fauske og Tromsø, noe som også vil gjøre godstrafikken mye tryggere, legger han til og avslutter: 

- Dessverre går nesten ikke an å komme fra Narvik å peke på disse utfordringene uten å bli stemplet som motstander av Nord-Norgebanen. Det er synd. Og jeg frykter at denne saken vil få mer oppmerksomhet i valgkampen enn den fortjener -  på bekostning av andre viktige samferdselsprosjekter. 

Forventer planer som inkluderer Finnmark

Arne Reginiussen, sjefredaktør i iFinnmark, bekrefter i en epost til High North News at han tror Finnmark bare støtter Nord-Norgebanen ved eventuell forlengelse eller konkrete planer om forlengelse til Finnmark.

- Det vil overraske meg dersom noen i Finnmark ønsker Fauske – Tromsø foran Kirkenes – Rovaniemi dersom banen stanser i Tromsø uten mulighet for forlengelse til Finnmark. Vi er i utgangspunktet opptatt av at banen skal komme Finnmark til gode dersom den skal realiseres, sier han videre, men understreker at han ikke snakker på vegne av "alle". 

I InFact-undersøkelsen svarer flertallet av de spurte, 40,3 prosent, at de mener banen bør gå helt til Kirkenes.

- For egen del støtter jeg banen, men da må det også vedtas planer om å knytte Finnmark til banen så snart som mulig.

I en kommentar på iFinnmark skriver Reginussen blant annet at "Bevilgninger til samferdsel i Finnmark har vært smuler, forkledd som store prosjekter. Man har stått med lua i hånda. Stor verdiskapning fra fisk, reiseliv, olje og gass har man tatt som en selvfølge i Oslo - men de inntektene ønsker man å sikre seg uten å bruke penger på infrastrukturen". 

Hva  mener partiene? 

Fredag gikk Audun Lysbakken (SV) ut på NRK og sa «Noen må si veldig tydelig at det skal bygges bane i Nord-Norge, og det sier vi nå». SV er så langt det eneste partiet som har tatt tydelig standpunkt i saken. 

Verken Senterpartiet eller Arbeiderpartiet har programfestet Nord-Norgebanen, men uttalelser til media kan tyde på at noe er i bevegelse.  

Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet er i utgangspunktet lunkne til bygging av Nord-Norgebanen, men opplever nå press - både fra sine lokallag i Tromsø og fra partiet Venstre i regjering. Når det gjelder KrF, har ikke partiet har ikke bygging i partiprogrammet, men vedtok på sitt siste landsmøte å jobbe for bygging av Nord-Norgebanen. 

Både Rødt og MDG jobber aktivt for å få fortgang i jernbaneutbygginga i nord. 

Nord-Norgebanen har vært utredet før, både i 1992 og 2012, og begge ganger ble prosjektet lagt i skuffen.