Nord, en næringsregion

Historien om Nord-Norge er historien om næring. Utvikling når natur møter kunnskap. Satsing på unge og regionens kompetansebehov, kvinners og menns posisjoner i næringslivet, rammefaktorer og internasjonal  konkurransekraft er uvurderlig for vår fremtid.

Jeg kommer selv fra Harstad, en by som har virkelig forstår behovet for å tenke bredde i tillegg til petroleum. Som Troms-væring er det forøvrig også en glede å vise til Tomas Norvoll, fylkesrådsleder i Nordland, som i en kronikk nylig poengterer nettopp verdien av å tenke bredere på hva vi skal leve av i fremtiden. Vi har alt fra store industriaktører, teknologi- og medisinske miljøer, rom- og aktivitet, små og mellomstore bedrifter som på ulikt vis bærer næringsliv og samfunnsliv i nord. Og kunnskap, ikke minst og alltid kunnskap.

Med sine 1.400.000 km2 heftige og muligens begeistrede vannmasser byr Barentshavet fremdeles på mange usikkerhetsmomenter for- og i olje- og gassektoren. Polhavet vil i sin tur ikke være mindre krevende. Et strengere skatteregime har også gjort kalkylene mindre lønnsomme for oljeselskapene (noe som bidro til utsettelsen av Johan Castberg). Dette kommer i tillegg til miljømessige hensyn som skal være førende i et sårbart marint, subarktisk miljø.

Så har vi en umoden mineral- og bergverkssektor som mange ser som et stort potensiale for næringsutvikling i nord. En utvikling som krever kompetanse, kunnskap, teknologi og innovasjon.

I tillegg står vi midt i en utvikling i Russland som skaper økt behov for energisikkerhet i Norge og Europa.

Felles for disse næringene er det globale markedet de inngår i, som nødvendiggjør mer stabile nasjonale politiske rammebetingelser. Behov relatert til transport, samferdsel, infrastruktur og ikke minst finansielle strukturer som fordrer investering, nasjonal og internasjonal. Et eksempel er Elkem Tana AS i Finnmark, del av konsernet Elkem som totalt omsetter for 7,9 milliarder kroner og har 2100 ansatte globalt, eid av China National Bluestar. Det forhindrer ikke verdiskapning og arbeidsplasser i Norge, tvert om.

Felles er også behovet for rekruttering av unge, til industrien, til anleggsbransjen og til næringsrelatert forskning. Våre unge må se at deres fremtid er landsdelens fremtid! Vi har i dag en FoU-prosent i Nord Norge på 6, vi vet at prosessindustrien er best i klassen, og vi må fylle det klasserommet med flere - målet må være minst 9 prosent også i nord.

Med kunnskapsbasert fokus blir det også enda tydeligere at nordnorsk industri ikke vil være del av klimaproblemet, men del av klimaløsningen! Utvikling og innovasjon krever kompetanse på mer konkurransebaserte områder. Virkemiddelapparatet som Skattefunn, ENOVA, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, INVESTINOR, EU prosjektmidler (bl.a. Horisont 2020) og annen nasjonal og europeisk næringsstøtte bli viktigere.

Det krever både kunnskap om støtteordninger, kunnskap om søknadsprosessser og i noen tilfeller på rapportering: En kompetanse vi bør styrke for utvikling i Nord Norge.

Felles er altså også verdien av økt samhandling med kunnskapsinstitusjoner, fra VGS til UH-sektoren. Om det ligger i Tromsø eller Bodø, Narvik eller Harstad er for så vidt mindre viktig- men det må lykkes oss å sikre fremtidens kompetanse nå.

Reiselivet i Nord-Norge og Svalbard har en stolt og lang historie. Det er også en historie om årssvingninger og utfordringer mht stabilitet, kostnadsnivå og samhandling mellom aktørene.

Også innenfor denne næringen er samhandlingen med UH-sektoren uvurderlig. Næringen trenger kompetanse i utviklings- og markedsarbeid, og kunnskapsutviklingen innenfor sektoren trenger praksisfeltet for å være en genuin bidragsyter. Derfor er prosjekt som 'Opplevelser i nord', Innovative Opplevelsers søknad om Norwegian Center of Excellence og søknaden om SFI innen opplevelsesbasert reiseliv med flere viktig også grunnet samhandlingen de utløser.

Vi skaper attraktive og bærekraftige opplevelser i Nord-Norge og vi øker vår andel av den nasjonale verdiskaping i et globalt perspektiv.

Og når man deltar på konferansen Industri2014: Vi er der, så optimismen trenger ikke skapes- bare tas i bruk, med kunnskap som vår viktigste verdiskaper.