Read in English

Det blåser forsiktig idet båten "Helligvær" legger til kai som eneste båt i Vokkøya havn.

På land kommer Tommy Ingebrigtsen og Marit Skogsholm gående sammen med døtrene Maja (2) og Tilde (4). Med seg har de også sauen Penny.

Sauen oppfører seg som en hund og vil så gjerne bli med familien til båten, men må vente på land til Marit kommer tilbake.

Det er tydelig at de har gjort dette mange ganger. Alt ser ut til å foregå sømløst. Det har blitt en rutine. 

Tommy og Tilde går ombord i båten mens Marit triller Maja i vogna.

Uvanlig reisevei. Det er tydelig at de har gjort dette mange ganger. Alt ser ut til å foregå sømløst. Det har blitt en rutine.

Vokkøya

Familien på fire bor på den største og nordligste øya i Helligvær. Helligvær er et lite fiskevær som ligger nord for polarsirkelen utenfor Bodø. 

Tommy og Marit driver med villsau, som går fritt og beiter på hele øya. De drifter også Nordvær cafe og galleri.

Tommy jobber som vaktmester på Væran oppvekstsenter på Sørvær, der døtrene går i barnehagen. 

For å komme seg på jobb og i barnehagen må de pendle med den lokale bygderuta. Og det gjør de så og si hver dag. Det vil si når været tillater det. Om værgudene ikke tillater ferdsel mellom øyene er familien isolert på øya. 

– Jeg tror de er de eneste som tar båt til barnehagen, så det er ganske kult.

"Helligvær" setter kursen mot Sørvær, som er den mest bebygde øya med fiskemottak, hurtigbåtkai, skole, barnehage og butikk.

Sjøen er nokså rolig. Det er frisk bris og overskyet. Men det er tydelig at ikke alle dager er som denne. Sjøsprøyten har lagt seg seg som et filter over ventilene.

– En ørn, sier Tilde og peker ut.

For Tilde og Maja er dette en del av hverdagen. De virker ikke brydd, og ser ut til å ha en trivelig morgenstund.

Tommy drar opp en matboks med oppkuttede epler og bananer. 

Etter en liten båttur er det klart for å gå til barnehagen som ligger omtrent hundre meter fra Helligvær havn. 

Små skritt tas opp bakken til barnehagen.

Fart og spenning

De andre i barnehagen er allerede på tur ut idet Tommy, Tilde og Maja ankommer. 

Irene Johansen og Amanda Kildedalen, som begge er barnehageassistenter, møter familien i døra, mens de kler på de andre barna. 

– Det er aldri noe problem å levere i barnehagen, sier Tommy ved inngangsdøra til Løvetanna barnehage før han sier ha det bra til barna og ønsker dem en fin dag. 

Tilde og Maja enser så vidt at faren drar. 

Nå er det kun en ting som gjelder. De skal leke. 

Alt skjer raskt og smertefritt.

Med ett er alle barnehagebarna påkledd og i full fart i retning mot sandkassa. 

Klatrestativ og lekestue er det også der. Alt og alle skal lekes med.

Trær å klatre i og ikke minst en stor sandkasse ser ut til å være populært. 

– Se jeg har laget en by, sier en av barna, som har tømt en bøtte med sand opp ned. 

– Jeg har laget en sitronkake. Vil du smake? spør en annen og rekker ut en spade med sand. 

– Viktig å opprettholde

Barnehagen som ligger midt i naturen benytter seg av områdene rundt, noe som gir mulighet til blant annet å plukke bær og gå tur både i fjæra og i terrenget.  

– Jeg tror de er veldig glad i å være ute. Vi prøver å gjøre det lystbetont å være ute. Det er en del av hverdagen. Det skal være ganske dårlig vær før vi ikke er ute, sier Irene Johansen. 

– Vi er ikke pyser. Vi går ut. Vi kler på oss regntøy og er ute og lufter oss. Vi har lekeområdet her og blir vi lei av det, så tar vi oss en tur utenfor barnehagen.

Irene flyttet til øya i 1986. Den gangen jobbet hun som dagmamma da det ikke var nok unger på øya.

Da barnehagen åpnet i 2002 fikk Irene seg raskt jobb der.

– Jeg jobbet i noen år før barnehagen ble stengt. Det var bare ett barn igjen og da måtte vi stenge.

Men så kom det flere barn og etter ett år kunne Irene komme tilbake i barnehagen igjen. 

Barnehagen er en del av Væran oppvekstsenter og deler bygg med skolen.

– Det er kjempeviktig at man greier å opprettholde skolen og barnehagen. For å bo her og gå i barnehagen og på skolen i byen, er altfor tungvint. Det blir vanskelig. Man har høst og vintre der det er så dårlig vær at båten ikke går. Det blir jo helt håpløst. 

Irene synes det er trivelig å jobbe i barnehagen og få lov til å følge barna. Det samme mener Amanda Kildedalen. 

Amanda tror barn som vokser opp på steder som Helligvær er mer vant til å være ute enn barn som vokser opp i byer. 

– De er ute i regnet og smiler. Det er ikke noe nei jeg vil være inne. 

– Det er veldig koselig. Jeg trives godt med å leke med ungene. Det er fint at vi kan være mye ute. Det er mye større frihet å jobbe i en barnehage på et lite sted. Om vi vil gå oss en tur, så gjør vi det.