Når alle vil dit vi allerede er – og en bønn til mine amerikanske venner
– Jeg har kjent på friheten det gir å bevege seg rundt på motorsykkel i et nordlige landskap, en frihet som er truet fra flere hold. (Foto: Arne O. Holm)
Kommentar: Jeg har de siste dagene latt motorsykkelen sikksakke seg fram mellom bobiler og campingvogner på vei nordover. Jeg har kjent på frihetsfølelsen det gir å bevege seg rundt i et nordlig landskap, og samtidig registrert at mange vil jakte denne opplevelsen når sommerferien starter for alvor.
Det er i så fall en observasjon i tråd med spådommene fra de som holder oversikten over våre ferievaner i ei koronatid.
Med utsikt gjennom visiret på en mc-hjelm, er det lett å forstå lysten til å være turist i nord. Selv jeg, som har reist i dette landskapet et helt liv, må av og til trekke pusten en ekstra gang for å ta inn over meg storslåtte presentasjoner av mennesker og natur.
Å kjøre tohjuling er også en god unnskyldning for å legge til sider de bekymringer som ellers har en tendens til å prege en journalists hverdag.
En fortjent virkelighetsflukt
Slik sett kommer jeg nærmere den opplevelsen førstegangsreisende i nord har.
En svak befolkningsvekst blir til åpne landskap, de nesten daglige fylkesmesterskapene reduseres til noen unnselige skilt i veikanten. I sandkassene leker ungene, ikke lokalavisredaktører med geografiske bestemte meninger og holdninger.
Klimaendringene framstår som varme sommernetter, og redselsfulle utslag av nordnorsk byplanlegging, som tømmer byene for ungdom, blir nesten usynlig bare jeg vrir litt ekstra på gasshåndtaket.
En virkelighetsflukt, med andre ord, men en fortjent sådan.
En virkelighetsflukt, med andre ord, men en fortjent sådan, på tampen av en vinter og vår som har satt både næringsliv og mennesker på prøve.
Og fortsatt er grensene delvis stengt av en regjering som ikke bare regjerer, men også fungerer som et slags reisebyrå.
For vi har klart oss bra, så langt, rent medisinsk. Rapportene og analysene som allerede strømmer på fra alle verdens kanter, gir honnør til det norske møtet med koronaviruset.
Selv de økonomiske konsekvensene av en brutal nedstenging kan se ut til å bli bedre enn hos de land som lot pandemien finne veien gjennom restauranter og sykehjem.
Frihet under press
Derfor vil «alle» hit hvor vi allerede er.
Det gir oss en utfordring når de usynlige grensene mellom nord og sør åpnes på vidt gap. Vi skal vise fram det beste nordområdene har å by på, men vi skal samtidig vise at vi har respekt for utsatte mennesker iblant oss. At vi har respekt for de reiseråd som fortsatt gjelder.
Men om koronaen, for ei stund i det i det minste, har sluppet noe av sitt knugende grep om våre liv og våre tanker, så er likevel vår frihet under press.
Jeg parkerer ved enden av en skogsvei, og lar meg imponere av ei laksand som fangster i tjernet foran meg. Lynraskt akselererer den fra null til hundre i vannet, og fanger sitt bytte på mesterlig vis.
Så sjekker jeg nyhetene, slik jeg alt for ofte gjør.
«A Call to Defend Democracy” er tittelen på et opprop signert av 500 tidligere statsledere og demokratiske organisasjoner verden over.
– Koronaviruset, skriver denne imponerende flokken av mennesker og organisasjoner, handler om mer enn liv og livsopphold. Det er også politisk krise som truer framtida til liberale demokratier».
Et imponerende opprop
I oppropet beskrives det hvordan ikke bare diktaturer og autoritære regimer bruker koronakrisen til å svekke ytringsfrihet og stramme sitt politiske grep.
Også demokratisk valgte regimer har, ifølge underskriverne, brukt pandemien til å utstede fullmakter som begrenser frie menneskers rettigheter.
– Demokratiet er truet, skriver forfatterne, og oppfordrer oss som er opptatt av demokrati til å bruke våre krefter på å forsvare demokratiske rettigheter.
Ta fra ham makten og æren i all evighet.
Underskriverne, som representerer alle verdens kontinent, er også opptatt av journalistikkens betydning for velfungerende demokrati.
Om nødvendigheten av å styrke, ikke undergrave den frie pressen, fordi bare slik kan vi «motvirke desinformasjon som har som mål å rive samfunnet i stykker».
Derfor også en personlig bønn til våre amerikanske venner. Fri oss fra Donald Trump ved neste valg. Ta fra ham makten og æren i all evighet, for vi trenger frihet til å ta tilbake en slags anstendighet i internasjonal politikk.
For også for oss i nord er den internasjonale dialogen avgjørende for et trygt, godt og meningsfylt liv.
Det er denne dialogen Donald Trump nesten daglig tramper i stykker, uten hensyn til menneskene som tar ansvar for at vi fortsatt skal leve i fredelig sameksistens, på tvers av de arktiske landegrensene.
God sommer.