Nå skal sameungdommers psykiske helse fram i lyset

Sametingsrådet har gitt 280.000 kroner til et prosjekt om samisk ungdoms psykiske helse. – Nå får vi endelig vite hvordan samiske ungdommer egentlig har det, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Prosjektet i regi av Mental Helse Ungdom, i samarbeid med samiske ungdomsorganisasjoner, går igang med undersøkelsen for å kunne styrke og beskytte unge samer.

- Vi vet om mange risikofaktorer, og jeg vet av erfaring at det er det noen sentrale utfordringer som er krevende for samisk ungdom. Særlig de utfordringer samisk ungdom knyttet til tradisjonelle næringer møter i storsamfunnene, dette gjelder arealinngrep, trusler mot egen næring og trakassering i sosiale media, sier Mikkelsen.

Kartleggingen skal gi kunnskap om hvordan unge samer opplever sin psykiske helse og om hvilke beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer ungdommene opplever.

- Jeg syns dette er et flott prosjekt, og fra sametingsrådets side er jeg glad for at Mental Helse Ungdom ønsker å sette i gang et slik prosjekt. Et slikt prosjekt vil bidra til verdifull kunnskap om samisk ungdoms psykiske helse, sier Mikkelsen.

Avhengig av deltakelse

Mental Helse Ungdom skal samarbeide med den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) og Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) i prosjektet, som i sin helhet hviler på at de samiske ungdomsorganisasjonene deltar gjennom hele prosjektet.

Mikkelsen anser det som en styrke for prosjektet at Noereh, SUPU og SANKS er med.

- De kjenner det samiske samfunnet, slik at prosjektet kan bli vellykket. Fra Sametingets side anser vi de to ungdomsorganisasjonene som dyktige og samfunnsengasjerte, og en involvering av dem er en sentral styrke for prosjektet, sier Mikkelsen.

Han viser til undersøkelser gjort i den svenske reindriftsnæringen, og mener det er på tide at også ungdommen blir sett og hørt.

- Kartleggingen vil foregå gjennom dybdeintervju og det skal ha en varighet på to år. Det er viktig å klargjøre om det er mer eller mindre psykisk uhelse blant samiske ungdommer enn ellers, sier Mikkelsen.

Viktig med kunnskap

Sametinget er i sitt arbeid avhengig av et kunnskapsgrunnlag, og etterspør ofte fakta om samiske samfunn og helserelatert funn om samers helse.

- Det er en stor utfordring å jobbe med samiske barn og ungdommers psykiske helse når vi ikke vet hvordan de har det, sier Mikkelsen som mener at denne kartleggingen kan gi Sametinget og andre styringsinstitusjoner redskap for fremtidige tiltak.

- Kunnskapsgrunnlaget vil danne grunnlag for tiltak på flere nivå. Hjelpeapparatet kan få oppdatert kunnskap, noe som vil gjøre dem bedre rustet til å hjelpe de som trenger det, avslutter Mikkelsen.