Putins arktiske dialog: Møter Solberg på scenekanten

ST. PETERSBURG: To timer senere møtes Solberg og Putin til en ren norsk-russisk samtale, denne gangen uten publikum til stede. For å forstå møtets betydning er det verdt å minne om at vi må tilbake til 2009 for å finne et tilsvarende bilateralt møte.

Nordisk toppmøte

Imellom disse to møtene ligger også den russiske annekteringen av Krim i 2014, med påfølgende, og stadig sterkere, vestlige sanksjoner mot Russland.

Nå har det på ingen måte vært mangel på politisk kontakt mellom Norge og Russland etter Krim-krisen. Jeg var selv til stede da tidligere utenriksminister Børge Brende møtte sin russiske kollega Sergeij Lavrov på en tilsvarende konferanse, International Arctic Forum, i Arkhangelsk i mars 2017.

Det kom svært lite ut av dette møtet, og Børge Brende markerte seg ved å forlate møtet under konferansens hovedprogram, Vladmir Putins samtale med den finske og islandske presidenten på scenen.

Kina inn i maktkampen

Denne gangen inntar altså statsminister Erna Solberg scenen, sammen med sine svenske, finske og islandske kollegaer. Den internasjonale deltakelsen er altså betydelig utvidet. Sceneskiftet er altså ikke bare symbolsk, men høyst reelt.

Så har det i tillegg gått ytterligere to år til siden annekteringen av Krim. Legg til at Kina spiller en helt annen internasjonal rolle enn de gjorde i 2017, og betydningen av møtet trer klarere fram.

I 2017 kjempet Norge en iherdig kamp for å komme på talefot med kineserne etter at vi ble boikottet i forbindelse med utdelingen av fredsprisen til kinesiske Liu Xiaobo i 2010.

Norge fikk dialogen med Kina i gang igjen for kort tid siden, men allerede nå har stemningen på nytt snudd.

Tvangsekteskap

For mens USA og resten av vesten opptrer med stadig større skepsis til kinesisk teknologi og ideologi, har Kina og Russland funnet hverandre i skyggen av de vestlige sanksjonene mot Russland.

Mange karakteriserer dette som et tvangsekteskap mellom en tidligere stormakt, Russland, og en internasjonal supermakt, Kina. I vakuumet etter sanksjonene mot Russland, har Kina som investor og långiver, gått inn i russisk politikk og økonomi på en måte som bidrar til å forsterke kløften mellom øst og vest. Et Russland under kinesisk innflytelse er for vesten på mange måter verre enn den konflikten som hersker mellom Russland og Vesten.

Når de nordiske politiske lederne har takket ja til å møte Vladmir Putin i St. Petersburg, handler det derfor i høy grad om å opprettholde dialogen med Russland for ikke å presse Russland ytterligere inn under en kinesisk dominans.

Hav og spioner

Det betyr ikke at den formelle begrunnelsen for å reise til Russland, felles diskusjoner om hav, ikke er reell. Ikke minst for Norge er havsamarbeidet mellom Norge og Russland av ekstrem viktighet. Det er nok å minne om et nesten knirkefritt samarbeid om fiske som har overlevd både kald krig og sanksjoner. Og det er også innenfor havsamarbeid at Norge og Russland framover kommer til å utvide sitt samarbeid, og dermed også dialogen landene imellom. Erna Solberg kommer til å ta opp en rekke havprosjekt i sitt møte med den russiske presidenten.

Stemningsskifte

Mange forventer også at Erna Solberg skal ta opp situasjonen for den spionsiktede Frode Berge. Skulle det skje, er det i så fall fordi “forarbeidet” er gjort på forhånd. I løpet av de siste dagene har norsk etterretning henlagt saken mot den spionmistenkte russeren som deltok på et seminar på Stortinget i fjor. Forleden kom beskjeden om at en norsk reketråler fikk reise fra Murmansk etter å ha blitt tatt i arrest i slutten av mars.

Å forsøke å tolke dette inn i en større sammenheng, blir foreløpig bare spekulasjoner.

Det er derimot ingen grunn til å spekulere i om Erna Solbergs besøk i Russland, et besøk hvor også utenriksminister Ine Eriksen Søreide deltar, understreker at et stemningsskifte er på gang mellom Russland og resten av Europa.