Mener urfolk får all plass i lokal nordområdepolitikk

Forsker Frode Bjørgo ved Universitetet i Nordland mener det er fascinerende hvordan urfolk har blitt representativ for folk flest i nordområdedebatten.

-Se for deg en konferanse med middelaldrende dresskledde menn som har hakk i plata, og gjentar seg selv. Det er få kvinner, få unge og knapt noen som representerer det lokale perspektivet, sier Bjørgo.

Han beskriver det han mener er en typisk nordområdekonferanse, hvor tematikk som ligger i mellom storpolitiske diskusjoner og debatten omkring urbefolkningen er en mangelvare.  

-Når man går fra diskusjonen om de store selskapene, den store politikken og ned et hakk. Da er det fascinerende at samtalen havner rett på urfolk, sier Bjørgo, som arbeider med en doktorgradsavhandling om kommunens rolle ved store industrietableringer i nordområdene. Et prosjektsamarbeid mellom Fagforbundet og Nordområdesenteret.

Forskeren mener det mangler et rom hvor kommunenes betydning i nordområdene kommer fram og blir snakket om.

-Kommunene er tjenesteprodusenter i Arktis, og deres kapasitet som gode samfunns-utviklere i nord blir ikke diskutert, sier forskeren.
 

Der folk er

Det er kommunene og distriktene i nordområdene som leverer og tilrettelegger tjenestene til lokalbefolkningen.

-Ja hvorfor skal man bry seg om kommunene? I de skandinaviske nordområdene leverer kommunene alt fra helsetjenester, grunnskole og barnehage til arealplanlegging. Og det er her den demokratiske arenaen for lokal debatt er, sier Bjørgo.

Problemer som oppstår løses også lokalt.

-Man ringer ikke helseministeren, man ringer til helsesøsteren, sier forskeren, som mener det er viktig at kommunene har kapasitet, styrke og rom for å kunne bestemme over sin egen framtid.

-Dette er et tema som er fraværende i nordområde-debatten, og det legges heller ikke til rette for å få en slik debatt, sier Bjørgo, som synes det også er fascinerende å se hvor mange ambassadører nordområdekonferansene får plass til.

-Og ambassadørene, de sier ikke annet enn det de har sagt før, poengterer han.

Euforisk politikk

Bjørgo mener at store politiske spørsmål alltid har en lokal forankring.

- Ja, det er mange forskjellige politiske aspekt. Ta klimapolitikken, hvor vi snakker med store stemmer. Også her mangler det lokale perspektivet. Klimaet, det merkes der folk bor, sier han.

I tillegg mener Bjørgo at næringspolitikken over lang tid har hatt en retorikk som begynner å gå ut på dato.

- Denne euforiske optimistiske tankegangen hvor man omtaler nordområdene som et ubegrenset ressurskammer, den har gått ut på dato, sier Bjørgo, og viser til nedgangen i petroleumsindustrien som ett eksempel.

Han savner også her den lokale dimensjonen.

- Jeg savner at man setter søkelys på de mange kommunene i nordområdene, og det de i fellesskap strever med, sier forskeren.
 
Savner initiativ

Bjørgo mener det også er opp til kommunenes å ta initiativ til å bli en del av fortellingen om nordområdene, og debatten som pågår.

- Jeg tror ikke det er vanskelig for kommuner å forstå at de er en del av et større nordområde-bilde. Og jeg tror de fleste har en helt klar oppfatning om rollen de spiller i det framtidige Arktis. De slipper bare ikke til, sier Bjørgo.

Han mener kommunene i nordområdene må få lov til å legge premissene for egen utvikling og framtid selv.

- Ofte ser man en skjev maktbalanse når store multinasjonale selskap kommer inn i en kommune. Det skrikes etter arbeidsplasser, og kommunene sier ja til alt, sier han.

Kommunene satser, tilrettelegger, utvider helsetjenester, bygger ut og klargjør for etableringer.

- Kommuner investerer i forhold til forventet vekst, og dette er en problemstilling som burde vært diskutert. Det er sårbart, og jeg savner sentrale stemmer i akkurat denne debatten, sier forskeren, og legger til at kommunene ofte sitter igjen med mye mindre enn antatt. 

-I kommunene jeg har vært etterlyses et rammeverk for å sikre lokal verdiskaping og lokale gevinster. Dette dreier seg om pendling, skatteregime og om kommunen får tilstrekkelig tilbake fra industriprosjektene til at tilrettelegginger og invisteringer kan forsvares, sier forskeren.


Gi plass

Bjørgo mener tiden er inne for å ta ett skritt tilbake, og skaffe rom til dem som faktisk driver samfunnsutviklingen i nordområdene framover.

- De driver samfunnsutviklingen i kommunene, men det uten å få være med i debatten. Hvor samfunnsutviklende er det egentlig med fire dresskledde som en etter en gjentar seg selv med sitatet «nå ser alle mot nord», spør Bjørgo.

Han mener sentrale debatter innen næring, klima og geopolitikk overskygger samfunnsdebatten på lokalt nivå. Og at det å ta debatten ned på lokalt plan kan skape større forståelse, være konfliktdempende, gi rom for samarbeid og stimulere til innovasjon.  

- Dette handler om hvordan folk som lever i nord skal få utvikle sine lokalsamfunn som de ønsker, et fokus som til nå har vært helt fraværende, avslutter Bjørgo, som skal presentere prosjektet «Hvor ble det av kommunene» under konferansen Arctic Circle i Reykjavik 17. oktober.