Medier og moral i nordområdepolitikken

Med tanke på det store fokuset vi her hjemme har på nordområdene og de enorme verdiene som enda ligger skjult i nordnorske fjell, skulle man tro at flere norske medier ville interessere seg for de skrekkscenarier som nå utspiller seg ved Mount Polley i British Columbia i Canada.

Med NRK Sapmi og NRK Troms og Finnmark som hederlige unntak har det vært for det meste taust. Etter min mening kler denne tausheten en våken og kritisk presse svært dårlig.

Hva skjedde? Den 4. august brast et gigantisk avfallsdeponi der gruveselskapet Ruddock Creek Mining, datterselskap av gruvegiganten Imperial Metals, har lagret store mengder giftig gruveavfall fra sine kopper- og gullgruver i Mount Polley-området.

Da dammen brast utløste det en flodbølge med hele 10 millioner kubikkmeter vann og 4,5 millioner kubikkmeter finkornet giftig slagg som nå har lagt store naturområder øde.

Gruveselskapets og myndighetenes håndtering av katastrofen har vært under enhver kritikk. Befolkningen som i all hovedsak er urbefolkning, ble ikke varslet, verken av gruveselskapet eller myndighetene, men av media.

Den kanadiske gruveministeren har til alt overmål forsøkt å bagatellisere katastrofen ved å sammenlikne den med et hvilket som helst annet naturlig ras. For de som lever i området er konsekvensene enorme. Vannet i de berørte områdene kan i dag verken drikkes, brukes til matlaging eller til å vaske seg i. Hva konsekvensene blir på lengre sikt, for naturen og selve livsgrunnlaget, er for tidlig å si.

Mens kanadiske myndigheter, gjennom media, ser ut til å være opptatt av å søke lærdom av katastrofen, tilspisses nå konflikten med landets urfolk. Indianerstammene i området har motsatt seg nye planer for ytterligere gruvedrift. Neskonlith-stammen har til og med gått til det dramatiske skritt å utvise Imperial Metals fra sitt land. Med det er tillitskrisen fundamental, ikke bare mellom urbefolkningen og selskapet, men mellom folkene som mener seg å eie landet og den kanadiske staten som påstås å ha tatt seg urettmessig til rette.

I stedet for å spille på lag med og sikre folk og natur mot hendelser av denne typen, har landets myndigheter latt seg blende av kortsiktig profitt.

For meg som utviklingsorientert lokalpolitiker er katastrofen, og tausheten rundt den i norske medier, svært tankevekkende. Hvilke rammer og hvilken moralsk standard skal gjelde for norsk nordområdepolitikk? Hvordan skal norske myndigheter og norske og internasjonale kapitalkrefter måtte forholde seg til vårt eget lands urbefolkning, til sårbarheten i naturen og til folks tradisjonelle næringer og levemåter?

Etter mitt skjønn er det altfor lite fokus på dette når utviklingen av nordområdene debatteres. Dessuten, når en kritisk og ellers årvåken presse ser ut til å være uinteressert, er jeg redd at det som nå har skjedd i Canada, veldig fort kan komme til å skje også her.