- Lofoten-utbygging er bra for klimaet

Utsagnet kom fra Statoli-sjef Eldar Sætre i et intervju med VG. Nå skal forskere kartlegge petroleumsindustriens rolle i Lofoten, Vesterålen og Senja gjennom å se hvordan folk i regionen subjektivt forholder seg til den overordnede debatten.

Studien er en del av prosjektet Arcticchallenge, som undersøker oljenæringens inntog i Arktis gjennom å sammenligne den lokale debatten i utvalgte steder i Norge, Grønland og USA/Alaska.

- Vi har plukket ut tre brennhete steder og har fulgt Lofoten-, Vesterålen- og Senjadiskursen, Baffin Bay-debatten på Grønland og holdninger til oljeproduksjon i Barrow Alaska, sier forsker og prosjektleder Brigt Dale ved Nordlandsforskning.

Forskningen er et samarbeid mellom Brown University, Nordlandsforskning og Illsimatusarfik University og Greenland.

Utsagn fra den offentlige debatten

Gjennom 24 trykte utsagn tatt fra rapporter og media i Norge har deltakere i Lofoten, Vesterålen og Senja blitt spurt om hvordan de personlig forholder seg til disse. Alle er typiske for debatten, og forskningen vil vise hvordan disse treffer folk, hva de er enig i og ikke.

- Særlig utsagnet «Lofoten-utbygging er bra for klimaet» har skapt reaksjoner. Noen fordi de er uenig, andre fordi de mener dette bommer på problemet, nemlig faren for utslipp, sier forsker Siri Veland, ved Brown University.

Et annet utsagn deltakere i studien fikk spørsmål om, var "Konsekvensutredninger fører alltid til boring", hentet fra en Konkraft-rapport. Målet er å nå ut til aktører som ikke er proaktive i debatten.

- Dette er et av de mest uttalte synspunktene i den offentlige debatten, og stiller viktige spørsmål om hvilken rolle kunnskap har i beslutningsprosesser. Er den der for å bidra til bedre beslutninger, eller er konsekvensutredninger formaliteter i rent politiske og økonomiske beslutninger, spør Veland.

Departementene uteblir

Forskerne som nettopp har fått inn besvarelsene, er ikke ferdig med analysene. Likevel har de allerede en oppdagelse som fascinerer.

- Aktører innen departementer ønsket ikke å svare på undersøkelsen fordi de ikke har noe «syn» på petroleumsnæringen i Lofoten, Vesterålen, og Senja, «utover ressursanslag og geologi», forteller Veland. 

Hun mener dette vil skape debatt.

- Dette uttrykker ideen om subjektivitet og mulighet for objektivitet, som jo er en viktig forskningsfilosofisk debatt, og vil derfor bli en del av resultatene av studien, sier hun.

Fra globalt til lokalt

Brigt Dale ved Nordlandsforskning mener sluttrapporten vil vise hvordan den overordnende debatten resonneres i den lokale diskusjonen, både på Grønland, i Alaska og i Norge.

- Det handler om å forstå globale og nasjonale debatter i et lokalt perspektiv. Ofte er den store samtalen på nasjonalt nivå mindre relevant i et lokalt perspektiv. Folk lever sine liv, tilpasser seg og holder seg relativt distansert – likevel har de meninger om det som foregår, sier Dale.

Han mener den lokale holdningen til oljeboring har endret seg markant etter oljekrisen.

- Det har generelt vært en markant dreining fra 50 -50 til stor motstand mot oljeboring. Prisfall og sårbarhet har fått stor relevans for folks meninger. Før handlet det om lokale ringvirkninger, nå mer om storøkonomi. Så det overordna bildet har endret folks innstilling til hele diskusjonen, og ikke minst oljebransjens strategi, sier forskeren.

Lofoten-debatten skiller seg ut

Forskerne synes debatten i Lofoten skiller seg klart fra den i Alaska.

- Med økosystem-basert forvaltning har Norge et mål om å føre en kunnskapsbasert debatt, og jeg har inntrykk av at de fleste aktørene har et ideal om å gi rom til andres synspunkter, sier Veland.

I Alaska skjer mye mer utenom offentlig innsyn.

- I Alaska kommer en smalere bredde av meninger frem i media, mens miljøvernorganisasjoner heller tyr til søksmål enn til debatt. Og der er det ingen økosystem-basert forvaltning som rammeverk for debatten, sier hun.