Leserinnlegg: Stor samfunnsnytte av Nord-Norgebanen

Nord-Norgebanen tåler absolutt å bli sammenlignet med banestrekninger på Østlandet når det gjelder samfunnsnytte, som f.eks. InterCity og Ringeriksbanen, skriver Svein Arnt Uhre, leder av Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen. (Foto: Svein Arnt Uhre).
- Nord-Norgebanen tåler absolutt å bli sammenlignet med banestrekninger på Østlandet når det gjelder samfunnsnytte, som f.eks. InterCity og Ringeriksbanen. Det skriver lederen av Aksjonsguppa for Nord-Norgebanen, Svein Arnt Uhre.


Nå foreligger bestillingen fra Samferdselsdepartementet til Jernbanedirektoratet på ny utredning av jernbane fra Fauske til Tromsø. Det blir spennende med nye beregninger av samfunnsnytte i forhold til de som ble utført i 1992. Mye har skjedd i positiv retning i Nord-Norge på 25 år, sannsynligvis mer enn det som var forutsett.

For strekningene Fauske – Narvik og Narvik  – Tromsø ble kostnaden beregnet til totalt ca 15 milliarder med omtrent lik fordeling på hver av de to strekningene. Forholdet mellom Nytte og Kost ble beregnet til 0,63 som tilsvarer 63 øre i samfunnsnytte (Nytte) for hver investert krone.

Et enkelt regnestykke viser meget stor samfunnsnytte.

I 1992 ble analyseperioden (de første årene i ordinær drift) satt til 25 år og kalkulasjonsrenten var 7%. I dag beregnes samfunnsnytten for 40 år og med kalkulasjonsrente på bare 4%. Dette gir langt hyggeligere forholdstall for Nytte/Kost. Forenklede beregninger med bakgrunn i de gamle tallene viser at samfunnsnytten blir langt større enn kostnaden. Etter 40 år kan Nytte/Kost bli 1,7. En investering på for eksempel 60 milliarder kan gi samfunnsnytte på 100 milliarder.

Nord-Norgebanen tåler absolutt å bli sammenlignet med banestrekninger på Østlandet når det gjelder samfunnsnytte, som f.eks. InterCity og Ringeriksbanen. For InterCity med beregnet kostnad på 130 milliarder (2012) er Nytte/Kost beregnet til 0,38. For Ringeriksbanen med investeringskostnad på vel 27 milliarder er brutto nåverdi for nytte negativ (-807 millioner), dvs Nytte/Kost = NULL. Kostnadsanslaget for strekningen Fauske – Tromsø er på 40 til 60 milliarder (2011). Dette tilsvarer at hver av strekningene Fauske – Narvik og Narvik – Tromsø koster like mye som en Ringeriksbane. Mens Ringeriksbanene gir negativ samfunnsnytte, ligger det an til samfunnsnytte på 70 – 100 milliarder for Nord-Norgebanen.

Det spesielle med Nord-Norgebanen er at dette er en 80 – 90 % godsbane. Det gir utsikter til årlig vekst i transportvolum som en bane bygget for persontransport langt fra kan forvente.

Beregninger ved kjøkkenbordet

Diagrammet viser hvordan lav kalkulasjonsrente gir høyere beregnet samfunnsnytte.

Summen av de blå søylene illustrerer beregningene fra 1992 med 7 % kalkulasjonsrente over 25 år. Den høye renten reduserer raskt verdien av 1 krone etter 25 år. Summen av de grønne søylene tilsvarer dagens regnemåte med 4 % kalkulasjonsrente over 40 år. Det er innlysende at det å beregne samfunnsnytten med disse tallene gir en langt høyere sum i dag.
Summen av de blå søylene illustrerer beregningene fra 1992 med 7 % kalkulasjonsrente over 25 år. Den høye renten reduserer raskt verdien av 1 krone etter 25 år. Summen av de grønne søylene tilsvarer dagens regnemåte med 4 % kalkulasjonsrente over 40 år. Det er innlysende at det å beregne samfunnsnytten med disse tallene gir en langt høyere sum i dag.


Feberen på vei opp.

Det er riktig observert når Avisa Nordland, i Apropos for vel 1 mnd siden (26. nov), omtaler at det «brygger opp til jernbanefeber i nord». Det er en god grunn til det, og i dette tilfellet er det en fordel om feberen stiger. Salten som region, og hele landsdelen, vil være tjent med effekten av ny jernbane i nord.


Alle må bidra.

Det nytter selvsagt ikke å regne seg fram til 1. prioritet når det gjelder valg av nasjonale samferdselsprosjekt, men alle mulige positive argumenter bør samles når det nå skal gjennomføres ny samfunnsøkonomisk analyse. I sum forventes det at fordelene med jernbane vil være større enn ulempene. Av 400 deltakere på Agenda Nord-Norge i 2015 stemte 73% for ny utredning av Nord-Norgebanen innen 2020. Tiden er inne for å se nærmere på tallene.  

Dette bør nå være prioritert sak for næringslivsledere og alle politikere fra Nord-Norge.




Nøkkelord