Leserinnlegg: Flere oppgaver til fylkeskommunene

Et ekspertutvalg har fremmet en utredning om desentralisering og oppgaver fra staten til fylkeskommunene. Dette er en utredning knyttet til regionreformen. Utgangspunktet er at det nye fylkeskommunekartet med 11 fylkeskommuner gjør det mulig å overføre flere oppgaver fra staten til de nye og større fylkene.

Ved å bli større, vil enhetene bli mere robuste og kompetente til å utføre spesialiserte oppgaver. Kommunereformen resulterer i bare 17% færre kommuner. Fortsatt vil det derfor være så mange små kommuner, at det ikke gir rom for en omfattende oppgaveoverføring fra fylkene til kommunene.

Bortsett fra i Ofoten er det ingen endringer av kommunekartet i Nordland.

Utvalget gir en faglig gjennomgang og begrunnelse for å overføre oppgaver de nye fylkeskommunene.

 Viktige effekter blir:

• Fylkene kan gi mere helhetlige vurderinger i forhold til statens sektororganisering.

• Fylkene er nærmere befolkningen, kundene og næringslivet enn statlige direktorater.

• Fylkene kan gi raskere beslutninger i enkeltvedtak enn dagens ofte lange beslutningsveier.

• Samle flere statlige etater slik at disse nå følger fylkesgrensene.

• Fjerne statlige etater som SIVA og Distriktssentrene og legge disse oppgavene til fylkeskommunene.

Eksempler på endringer som kan komme er:

• Innovasjon Norge har de siste årene gjennomført flere organisasjonsendringer med den begrunnelsen at flere fylker er for små til å ha tilstrekkelig kompetanse. Flere av oppgavene er blitt sentralisert. Regionstyrene er fjernet. Begge disse endringene har ledet til dårligere kundekontakt og færre kontaktpunkter til den regionen de skal betjene. Med den foreslåtte organiseringen kan flere oppgaver legges tilbake til fylkeskontorene. Det bør også være en ambisjon at de nye fylkeskontorene kan overta noen av de nasjonale virkemidlene. Forslaget om økt eierinnflytelse fra fylkeskommunene er positivt og peker i samme retning.

• Forskningsrådet tildeler store beløp til næringslivet og offentlige tjenesteytere. Dette går til forsknings- og innovasjonsaktiviteter i næringslivet. Den geografiske fordelingen av disse virkemidlene er slik at de store midlene går til bedrifter i randsonen til de store universitetene. Fylker med stor industriell aktivitet får lite eller ingen ting. For noen år siden ble det etablert ordninger med Regionale forskningsfond og SkatteFUNN. Disse ordningene er evaluert med gode resultat. Oppfatninger om at disse reformene skulle lede til annenrangs prosjekter er gjort til skamme. Utvalget foreslår nå å overføre større beløp til regionale forskningsfond. Dette er et forslag som i vil styrke forsknings- og innovasjonsaktiviteten i næringslivet rundt om i Norge. SkatteFUNN ordningen blir videreført.

Det har vært merkelig stille omkring dette utvalgets forslag, som nå er på høring.  Mange er positive til utvalgets forslag. Noen mener en kunne gått lengre på enkelte områder, mens andre er skeptiske. Eksempel på det siste finner en innenfor kulturfeltet.

Denne utredningen åpner for det som mange har påpekt som en mangel med regionreformen. Den største kritikken mot reformen har vært mangel på nye oppgaver. Nå foreslås det en arbeidsdeling som skaper en helhet i regionreformen. Nå er det opp til politikerne på alle nivåer å lose utvalgets forslag gjennom til vedtak. Da kan reformen bli det mange har håpet på, større regionalt selvstyre.

Les også: En betydelig styrking av fylkeskommunene i Nord-Norge  

 og : En politisk spagat som savner sidestykke