Legemidler forurenser arktiske marine økosystemer
Legemidler i miljøet kan utgjøre et problem, spesielt for organismer som lever i vann. (Kilde: Ivan Radic/Flickr)
Forskere har funnet betydelige bevis på tilstedeværelse og opphoping av farmasøytisk forurensing i arktiske marine økosystemer. En ny studie viser at farmasøytisk forurensing utgjør en betydelig trussel mot arktiske marine arter og at konsenstrasjon og mulige konsekvenser av legemidler i Polhavet ikke er forsket nok på.
En ny studie under tittelen Human pharmaceuticals in the Arctic – A review har undersøkt forekomsten av legemidler i Polhavet. Studien ble publisert i tidsskriftet Chemosphere som publiserer forskning med fokus på kjemikalier i miljøet.
Legemidler er blitt et økende miljøproblem, spesielt i havet, da de som oftest ender opp i vann.
Arktis er et unikt miljø når det gjelder temperatur, UV-lysstråling, sirkulasjon, og menneskelige påvirkninger. De siste tiårene er Arktis blitt mer tilgjengelig for menneskelige operasjoner og dermed mer utsatt for forurensing, deriblant fra legemidler.
Legemidler kan forbli lenge i det arktiske miljøet og påvirke den marine biotaen, skriver de ti forskerne bak studien.
Miljøpåvirkning av legemidler
Legemidler i miljøet kan utgjøre et problem, spesielt for organismer som lever i vann.
Legemidler ender i miljøet på ulike måter. Etter normal bruk vil selve legemiddelet og/eller metabolittene skilles ut i urin og avføring og havne i avløpsvannet.
Midler som kastes i vask/toalett, vil også havne i avløpsvannet. Når de kastes med søppelet, kan legemiddelrester etter hvert sive ut i vann fra avfallsdeponiene. I tillegg forekommer utslipp i forbindelse med produksjon.
Fordi legemidlene oftest ender i vann, ser man vanligvis etter virkninger av dem her.
Kilde: Tidsskriftet.no
De arktiske marine økosystemene inneholder rike naturressurser og dekker et bredt spekter av økosystemfunksjoner. Dette gjelder også kystområdene, som f.eks. arktiske fjorder, som er viktige næringsområder for forskjellige fisk-, fugl- og pattedyrarter som knølhvaler, spekkhoggere, seler og blåhvaler.
Hav- og kystområdene i Arktis er derfor uunnværlige og må beskyttes mot nye trusler, skriver forskerne.
Legemidlene diklofenak, karbamazepin, metoprolol og fluoksetin er blant de forurensende stoffene som nå oppdages i Arktis etter lang tids bruk og som kan ha negative konsekvenser for marine økosystem og artene som fins der. Disse stoffene kan komme fra både lokale kilder innen regionen og fjerntliggende steder.
Mangel på effektive renseanlegg
En av de største faktorene som bidrar til økt marin forurensing av legemidler i Arktis er mangelen på effektive renseanlegg for avløpsvann, spesielt nært sykehus og store menneskelige bosetninger, som Longyearbyen.
I tillegg øker sannsynligvis langtransport fra f.eks. Europa, Amerika og Nord-Asia den totale belastningen av legemidler på det arktiske havmiljøet. Mikroplast kan fungere som en "bærer" for legemiddelmolekyler, og dermed bidra til at disse kjemikaliene transporteres til Arktis.
En annen potensiell bidragsyter til forurensing kan være dyreplankton som er kjent for å akkumulere farmasøytisk forurensing, skriver forskerne.
Konsekvenser
Det understrekes i studien at det er store kunnskapshull og lite forskning på konsekvensene av legemidler i arktiske marine økosystemer. Forskerne refererer derfor til studier på sub-arktiske arter for å illustrere mulige konsekvenser for arktiske arter i tillegg til forskningen som fins på arktiske økosystemer:
- Fysisk skade på marine organismer, som svekkelse av immunsystem, nyreskader, DNA-skade, vevsbetennelse, skade på gjeller og økt oksidativt stress.
- Opphoping av legemidler oppover i næringskjeden ettersom noen legemidler akkumuleres i vevet til marine arter.
- Antibiotikaresistens, blant annet som følge av spredning av resistente bakterier.
- Reduksjon i biomangfold hvis sårbare arter opplever populasjonsnedgang.
- Blanding av legemidler i arktiske miljøer kan få kombinerte effekter som er mer skadelige enn effekten av de individuelle legemidlene alene. Dette fins det lite kunnskap om.
I tillegg er nedbrytningen av legemidler dårlig på grunn av lave temperaturer og lite sollys. Dermed øker legemidlenes oppholdstid i miljøet.
Mer forskning trengs
Forskerne bak studien understreker at det trengs økt overvåkning og forskning for å kunne forstå hvilken påvirkning legemidler har på de arktiske økosystemene.
De peker på forskningsprosjektene PHARMARINE og GoNorth som noen av de få som har fokusert på konsentrasjonen og konsekvensene av legemidler i Arktis i stor skala.
De legger til at det trengs langt mer forskning og at fremtidig forskning også må utvides til å inkludere den asiatiske arktiske regionen. I tillegg må en mer omfattende liste av arktiske arter studeres.