Langt frem for en egen arktisk minister i Danmark
The Chair of the Arctic Contaminants Action Program, Inger Johanne Wiese emphasized the responsibility of Arctic States to take a lead in the transition, but also emphasized the importance of engaging Indigenous peoples, local communities, researchers and industries in the process. (Photo: Roderick Eime)
Det er innvandring og asylpolitikk som er stridstemaene når ny regjering skal dannes i Danmark. Men behovet for en dansk arktisk minister kan presse seg fram, mener Enhedslisten, som stiller tydelige krav for å støtte en ny dansk statsminister.
Mette Frederiksen, leder for det største danske partiet Socialdemokratiet, er nå i gang med samtaler om regjeringsmakt i Danmark. Sammen med de andre «røde» partiene har Frederiksen rent flertall i det danske folketinget.
Men først må den røde blokken finne sammen om en rekke vanskelige spørsmål med stor uenighet mellom partiene, som innvandring og asyl, nivået på sosialhjelp og miljø- og klimapolitikk.
Danmarks rolle i Arktis blir ikke sentrale forhandlingsspørsmål – selv om temaene er viktig for Danmark, mener Christian Juhl. Han er Grønlands-ordfører for partiet Enhedslisten, og sitter også i Nordisk råd.
– Danmark må prioritere opp sin innsats i Arktis. Vi må engasjere flere i politikken og aktivitetene som foregår i Arktis. En egen arktisk minister kan være en slik mulighet, sier Juhl til High North News.
Han understreker at Danmark isolert sett ikke har noen betydning i Arktis, og at det derfor er naturlig at det er en av de to folkevalgte representantene fra nettopp Grønland som innehar en slik ministerpost i en ny regjering. Den økende politiske interessen for Arktis globalt, og Danmarks arktiske rolle gjennom Grønland, kan bane veien for en egen minister med dette som arbeidsfelt.
Katastrofefond på Grønland
Aaja Chemnitz Larsen fra partiet Inuit Ataqatigiit ble gjenvalgt for en ny fireårsperiode. Hun møtte i helgen Socialdemokratiets leder Frederiksen for innledende regjeringsforhandlinger.
Inuit Ataqatigiit er et parti på venstresiden i politikken, og partiet har en rekke krav som må innfris for å støtte en ny regjering.
Blant annet har Larsen tatt til orde for at det må opprettes et katastrofefond for å hjelpe misbrukte barn på Grønland.
– Vi ønsker fremdeles en arktisk minister, akkurat som man har en minister for nordisk samarbeid. Så det er helt naturlig at vi også har en minister for Arktis. Jeg har tro på at man lytter til rasjonelle argumenter. Det har man gjort de siste fire årene og det har gitt gode resultater, sier Larsen ifølge Information.
Aki-Matilda Høegh-Dam fra partiet Siumut, som er søsterpartiet for Socialdemokratiet på Grønland, mener en arktisk minister er en utopi.
– Det er kun ett parti som vil ha en arktisk minister. De andre erimot, også Mette Frederiksen og Lars Løkke Rasmussen. Så dette er nok meget urealistisk, sier Høegh-Dam ifølge Information.
En viktig sak for begge representantene fra Grønland vil være å utjevne forskjellene i lønninger til statsansatte. Blant annet tjener polititjenestemenn på Grønland lavere enn sine danske kolleger på fastlandet, noe Høegh-Dam mener utelukkende skjer på bakgrunn at etnisitet.
Tydelige krav til miljø
Selv om Frederiksen og avgått statsminister Lars Røkke Rasmussen begge har avvist en slik ministerpost tidligere tror Juhl fra Enhedslisten at nettopp det som skjer rundt stormaktene i Arktis kan presse fram en større bevissthet om dansk arktisk politikk.
– Danmark har en mulighet til innflytelse i denne regionen via Grønland. Men da må grønlandske politikere være representert når man snakker om Arktis, sier Juhl.
Kravene fra Enhedslisten til politisk prioritering i Arktis er tydelig:
– Vi vil forplikte alle landene som har interesser i Arktis om å lage en plan for klimainnsats. Jeg håper også at den nye regjeringen vil jobbe for en demilitarisering av Arktis. Og utvikling i aktiviteter skal skje på de betingelser menneskene som bor der setter. Det er den opprinnelige befolkningen som har førsterett til å peke ut en arktisk politikk. Det skal ikke være hensynet til store kommersielle næringsvirksomhet som skal prioriteres, sier Juhl.
– Deler de andre partiene i rød blokk dette synet?
– I Socialistisk Folkeparti og Alternativet er det enighet rundt dette. Så er det deler av Socialdemokratiet og Radikale Venstre som er på samme linje, men der du også har grupper som har en annen tilnærming til disse spørsmålene.
Må jobbe tettere med Grønland
Tidligere utenriksminister og Grønlands-ordfører Martin Lidegaard i Radikale Venstre mener en egen dansk arktisk minister er en «spennende tanke», men at dette er et spørsmål regjeringslederen må kommentere videre.
Han er imidlertid klar på at Danmark på langt nær har klart å utnytte sin arktiske posisjon til fulle.
– Vi har samarbeidet om nye flyplasser på Grønland og det skal nå på plass en ny næringspolitikk. Det skjer også store forhandlinger om hele det nordatlantiske området. På en rekke områder er det en sterk interesse av å styrke samarbeidet med Grønland, men også med Færøyene, sier Lidegaard.
– Bør Danmark ta en mer aktiv rolle i Arktis?
– Ja, det håper jeg. Og jeg skal gjøre hva jeg kan for at vi kan ta en mer offensiv politikk på dette feltet. Men forutsetningen for at Danmark skal ha en sterk arktisk politikk er et sterkere samarbeid med Grønland, sier Lidegaard.
Grønland var fram til 1953 en dansk koloni, men de siste tiårene har det som er verdens største øy fått stadig mer selvstyre. I 2009 fikk Grønland utvidet selvstyre på alle områder utenom forsvars- og sikkerhetspolitikk. Et eget parlament, Grønlands landsting, ble etablert i 1979 og har i dag 31 medlemmer.
Socialdemokratiet skriver i en epost til High North News at partiet ikke vil kommentere de ulike politikkområdene så lenge regjeringsforhandlingene pågår.
Men i en kronikk i Politiken 3. juni skriver partileder Frederiksen at hun vil stille seg i spissen for et sterkere lederskap for klima, natur og miljø.
Og at Danmark inngår ikke bare i EU, men også i Riksfellesskapet, og at Danmark ønsker et likeverdig og positivt samarbeid med Grønland og Færøyene.