Kutter mineralkartlegging i nord for å finansiere flyktningesstrømmen

Regjeringen kommer ikke i mål med sin mineralstrategi, nå kuttes alle midler til NGUs mineralkartlegging i nord.

Som et ledd i regjeringens nordområdesatsing var det foreslått å videreføre kartleggingen av mineralressurser i nord med 20 millioner kroner, men i revidert forslag er pengene tatt helt bort. 

- Vi har gått igjennom flere poster, og tatt ut en del områder det ikke var behov for. Vi har måttet nedjustere, og hente penger fra et sted, sier Erna Solberg til High North News, men legger til at hun ikke har nøyaktig oversikt over hver enkelt post det er hentet penger i fra. 

Stort samfunnsbehov 

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har siden 2011 gjort en grundig kartlegging av mineralressurser gjennom programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN).
Målet har vært å kartlegge og øke kunnskapen om mineralressursene, som grunnlag for verdiskaping og utvikling av nye arbeidsplasser.  

Hos NGU har man nå såvidt begynt å vurdere hvilke tiltak som må gjøres når bevilgningen på 20 millioner til kartlegging i nord ikke kommer likevel. 

- Men det er åpenbart at hele programmet må stilles i bero med en gang, sier avdelingsdirektør Øystein Nordgulen. Han forteller at målet med programmene har vært å på sikt dekke Norge med geofysiske data undersøkt fra luften, og følge opp med geologiske undersøkelser på bakken. 

- Denne infrastrukturen og kunnskapen om geologien er noe som samfunnet åpenbart vil ha behov for i mange år framover, sier han.  

Grønt skifte

Mens man i Norge i stor grad har konsentrert seg om petroleumsnæringen de siste tiårene, har våre naboland Sverige og Finland kartlagt sine mineralressurser og geologi siden tidlig på 90-tallet.
I Norge har vi ikke kommet like langt, og målet har vært å få kartlagt hele Norges geologiske ressurser, et arbeid som kunne stått ferdig i 2020-2022 dersom regjeringen hadde fortsatt å bevilge midler til arbeidet. 

- Hvilke konsekvenser vil det ha at regjeringen nå kutter denne bevilgningen?

- Det vil klart bety en nedbygging av NGUs ressursgeologiske kompetanse, og det er viktig om samfunnet skal legge til rette for å finne nye ressurser. Verden trenger både mineraler og metaller, og Europa bruker mye mer enn vi selv har tilgang til, sier Nordgulen. Han trekker spesielt fram det store behovet  for ulike metaller og andre råstoffer  som nå kommer gjennom overgangen til mer grønn og fornybar teknologi. 


Strategisk viktig

Nordgulen er spesielt bekymret fordi regjeringen ikke sier noe om hva som er planen videre, er dette et unntaksår? Ønsker man å finne penger neste år? 

- Å kartlegge nasjonens geologiske ressurser er en investering i nasjonens infrastruktur, sier han og understreker den strategiske betydningen av kartleggingen.

- For NGU har det vært veldig viktig å holde liv i dette arbeidet, og vi er overrasket over at det er tatt helt bort. Det setter oss i en veldig kinkig situasjon. 

Det er også flere andre nordområdesatsinger som må kuttes for å finansiere den økte flyktningestrømmen til landet. Nytt isgående forskningsfartøy sto opprinnelig oppført med 351,3 millioner kroner i 2016, nå er summen foreslått til 26,5 millioner kroner.